Kulturminister, klarer du å skille kommunale oppgaver fra kirkens oppgaver?

Kulturministeren vil ikke fjerne kremasjonsavgiften fra gravferdsloven i påvente av utarbeidelse av nytt finansieringssystem for tros- og livssynssamfunn. Dette viser at kulturministeren ikke klarer å skille klinten fra hveten.

Når Stålsett 2-utvalget leverte resultatet av sitt arbeid med NOU 2014:2 Lik og likskap var det særlig en konklusjon som kom tydelig frem – utvalget ønsket å fjerne gravferdslovens bestemmelse om egenbetaling for kremasjon. Denne egenbetalingen er det kommunene som fastsetter, noe som gjør at det varierer veldig i pris for hvor mye det koster å dø i Norge, alt etter hvor du bor. Dette kan variere fra kroner 0 i Oslo hvor de trenger at du kremeres, de har ikke plass til noe annet, og til 6000 kroner om man bor i andre kommuner.

Kulturminister Linda Hofstad Helleland fra Høyre svarte Fredric Holen Bjørdal fra Arbeiderpartiet på spørsmål om dette i februar. Dessverre viser svaret til kulturministeren en manglende forståelse for hva som er kirkens kommunale oppgaver og hva som er kirkens egne oppgaver. Dette er svært beklagelig med tanke på den likebehandlingen og ikke-diskrimineringen som bør prege offentlig forvaltning.

I utgangspunktet er det slik at gravferdsforvaltningen er en offentlig oppgave. Det er staten og kommunen som har det praktiske og finansielle ansvaret for at vi borgerne blir lagt i bakken på en eller annen måte når vi forlater dette livet. Finansieringen av dette har blitt beholdt i kommunale hender, mens det praktiske ved dette har blitt delegert til (de kommunale) kirkerådene rundt omkring. Det er med andre ord slik at selv om det er kirken som administrerer de kommunale gravplassene så er det kommunen som betaler for dette arbeidet, og det er kommunen som vil motta kompensasjonen om Stålsett 2-utvalgets ønsker for kremasjonsfinansieringen gjennomføres. Dette vil da skje gjennom en økning av kommunenes rammetilskudd. Som overføres til den enheten som står for det praktiske arbeidet med gravferdshåndteringen.

Når kulturministeren da slutter at siden gravferdsforvaltningen er delegert til kirkerådene så må endringer i finansieringen av gravferdsfinansieringen vente til den helhetlige gjennomgang av finansieringen av tros- og livssynsamfunn er dette en klar sammenblanding av kirkens kommunale og kirkens kirkelige oppgaver. Dette skillet burde Helleland ha klart for seg som kulturminister. Dette er ikke en oppgave som Den norske kirke gjør fordi at de er et trossamfunn – dette er en delegert kommunal oppgave.

Som kulturminister er det Hellelands oppgave å være kulturminister for alle Norges religiøse og sekulære borgere – da er det viktig å ha tungen rett i munnen når det kommer til denne typen saker. Kremasjonsavgiften har ingenting å gjøre med finansieringen av tros- og livssynssamfunn, så kom igjen, gjør det billigere for meg å dø…

_{Dette debattinnlegget ble trykket i Vårt Land 19.07.2016 med tittelen “Betaling for gravferd”.}