En utfordring til bispemøtet

Jeg har tidligere utfordret Bjørgvinsbispen – nå går utfordringen min til hele bispekollegiet; Sett krav til skolene dere inviterer på skolegudstjeneste.

Årets siste bispemøte er denne uken, og bispemøtet skal diskutere skolegudstjenester og kirkens plass i skolen. Da er det på plass med en utfordring. Jeg har tidligere rettet denne utfordringen til Bjørgvinbiskop Halvor Nordhaug i Bladet Utdanning 25. september, men dette har ikke blitt besvart. Min utfordring er denne; Den norske kirke må sette krav til skolene de inviterer til skolegudstjeneste.

Det vi vet om gudstjenester i skoletiden tyder på at det mange steder i Norge er slik at regelverket for gudstjenester i skoletiden ikke følges av skolene. Det kommer klager på mange skoler hvert eneste år og nye mediesaker hvert eneste år. Ispedd et og annet debattinnlegg. Dette er skolens juridiske ansvar. Det er skolene som skal sørge for at dette er i orden før en slik invitasjon godtas og videreformidles til elevene. Allikevel, fordi Den norske kirke er arrangør av disse gudstjenestene, så er det kirkens moralske ansvar for elevene som blir invitert å sørge for at skolene har fulgt regelverket. Om ikke annet at de har fulgt regelverket på en slik måte at Den norske kirke kan stå inne for det opplegget som blir lagt opp.

Jeg ser i Vårt Land 17. oktober at Helga Haugland Byfuglien kommer med gode toner, et ønske fra kirken om å følge det regelverket som eksisterer. At det er fritaksmuligheter, med gode alternative opplegg og at gudstjenesten ikke er lagt til siste skoledag. Om hun og resten av kirken også hadde krevd at resten av regelverket ble fulgt før de tok i mot skolene hadde bedret situasjonen for mange norske skoleelever. Det bør også være slik at kirken på eget initiativ bør kreve at de tingene som står skrevet med ”bør” i regelverket også skal følges. Inkludert at det må være aktiv påmelding til begge tilbudene og at gudstjenesten aldri skal legges til siste skoledag.

Det er ikke gitt at foreldrene eller vi som jobber med dette vil være enige i at det som Kirken vurderer som et godt alternativ opplegg faktisk er et godt alternativt opplegg. Men jeg tenker at dette ville skapt en klar forbedring mange steder uansett. Det hever i tillegg utgangspunktet for senere arbeid med å forbedre situasjonen.

Kirken er moralsk ansvarlig for det som skjer i forbindelse med gudstjenester i skoletiden. Kirken må da være sitt ansvar bevisst. Når Kirken nå da skal vurdere hvorfor de skal invitere til skolegudstjeneste, og hvilken plass de har i skolen fremover så er dette en ypperlig anledning til å ta en slik utfordring. Den norske kirke må stille krav til skolene som skal komme på gudstjeneste i skoletiden.

_{Dette debattinnlegget ble publisert av Vårt Land 17.10.2016 med tittelen “En utfordring til bispemøtet“.}