Det blir 41 julegudstjenester i år

Det er ingen mangel på julegudstjenester i Stavanger, ei heller i Petrikirken. Da bør det applauderes når Våland skole ønsker å skape samlende julemarkering for alle elevene sine.

Hvis vi tar utgangspunkt i antallet julegudstjenester det var i 2015 så vil det bli 41 muligheter for å gå i gudstjeneste på julaften. Både for elever, småbarn, foresatte, besteforeldre og alle andre. Foreldrene ved Våland skole trenger med andre ord ikke bekymre seg for at de ikke får sine årlige flotte opplevelser sammen med barna sine.

Regelverket for gudstjenester i skoletiden er bygget opp slik at OM skolen ønsker å ha gudstjenester i skoletiden så må dette skje i samråd med foreldrene. Det er et krav om skolen ønsker å takke nei til en slik invitasjon. Det er helt opp til skolen. Skolen har også andre ansvarsområder, særlig knyttet til elevenes psykososiale miljø og utenforskap som det også må tas hensyn til i skolehverdagen. Hensyn som kan tilsi at det kan være lurt å droppe gudstjenester i skoletiden.

Ved Våland skole kan rektor fortelle at det pleier å være rundt 80 elever på det alternative opplegget til gudstjenestene. Dette er en vesentlig oppsplitting av elevmassen på bare 500 elever. Når foreldrene samtidig kan fortelle at elevene bidrar med mange av innslagene på den vanlige skolegudstjenesten betyr det at mye av tiden før jul går med til øving til denne gudstjenesten. Elevene som skal ha fritak har også krav på likeverdige og gode alternative opplegg for øvingsperioden. Enten det er snakk om en musikktime her, 10 minutter av en norsktime der, eller 20 minutter av en matematikktime. Det kan heller ikke skje i KRLE-timene til elevene. Naturlig nok er dette svært vanskelig å få til på en god måte. På en måte som ikke skaper stigmatisering og utenforskap for de elevene som ikke skal være med.

Skolen har et ansvar for alle elevene på skolen, også de som opplever kirkegang før jul som noe som strider mot deres eller foreldrenes religion, livssyn eller filosofiske overbevisning. Den norske skolen bør heller ikke forskjellsbehandle på bakgrunn av religion eller gi en religion et fortrinn inn i skolen. Det er det norsk skole gjør når den lar Den norske kirke få innpass med sin forkynnelse inn i skolen på denne måten. For det er ingen tvil om at dette dreier seg om forkynnelse, det er Kirken helt ærlig om.

Når Våland skole nå ønsker å skape og har arrangert en samlende juleavslutning for sine elever så bør det applauderes. Dette burde skolen fortsette med, for ingenting gjør så vondt i en skolehverdag som utestenging. Da den norske stat i 2007 ble dømt i menneskerettighetsdomstolen, ble det særlig vektlagt i dommen hensynet til de aller minste barna. I tillegg til selve KRL-faget omtaler dommen også deltagelse i religiøse aktiviteter. Bønn, salmesang, gudstjenester og lignende. Og uttrykker bekymring, spesielt for de yngste elevene. Hvorfor skulle da skolen se vekk fra denne viktige faktoren i dommen? Dette burde også være viktig for foreldrene.

Cecilie, Linda og Tone – dere har 41 muligheter på å ta med dere barna deres på julegudstjeneste i Stavanger kommune. Petrikirken har sin julegudstjeneste klokken 15 på selveste julaften. Ta med dere barna deres i kirken om dere ønsker det. Selv skal jeg i Geilo kulturkyrkje. God jul.

_{Dette debattinnlegget ble trykket i Stavanger Aftenblad 19.12.2016 under tittelen «Foreldrene ved Våland skole trenger ikke å bekymre seg«.}