Ingen har hevdet at mennesker er livssynsnøytrale eller at de skal være det (kort)

Ole Paulshus fra Senterpartiet slår fast at ingen mennesker er nøytrale og hevder at Human-Etisk Forbund skyver muslimene og nye landsmenn foran seg. Det første har ingen argumentert mot og det andre er direkte feil.

Jeg har ennå ikke sett at motstandere av skolegudstjenester argumenterer med nye landsmenn eller muslimer. Det er ikke derfor denne kampen føres. Paulshus må derfor dokumentere sin påstand. Paulshus spør også om det er nøytralt å være humanist, kristen, eller muslim. Han slår fast at ingen er livssynsnøytrale. Det har heller ingen hevdet. Det er offentlige institusjoner som skal være livssynsnøytrale. Ikke det offentlige rom, ikke innbyggerne, ikke kirken, ikke humanismen, ikke islam. Staten, kommunene og våre felles institusjoner skal være nøytrale. For å sikre vår alles religionsfrihet – slik at vi alle kan likebehandles og oppleve likeverd. Senterpartiets representant ser ikke ut til å forstå forskjellen mellom enkeltmennesker og staten, og mellom det offentlige rom og det offentlige.

For å sikre det offentliges nøytralitet må skolegudstjenestene ut – for skolegudstjenestene er et hinder for dette. Kirken og kristendommen skal derimot ikke ut av det offentlige rom – menneskerettighetene beskytter vår rett til å praktisere vår tro i det offentlige rom. Vi kan derimot ikke forvente å kunne praktisere egen religion som en del av det offentliges tilbud, ei heller i undervisningstiden. Nordmenn har variert tro og filosofisk overbevisning. Stadig færre er med i kirken, døper sine barn, og konfirmasjons- og vigselsstallene er synkende. Da kan man ikke lenger snakke om kristendommen som vår religion.

Norsk kultur og tradisjon er ikke statisk. De er i kontinuerlig utvikling. De siste 200 årene har gitt mer demokrati, likestilling, likeverd og likebehandling. Dette må vi fortsette med. Fordi det gir alle muligheten til å leve friest mulig. Så kan vi gå til våre gudshus, samlinger eller bønnemøter på fritiden, om vi ønsker.

Dette debattinnlegget ble trykket i Dagsavisen 12.12.2016 med samme tittel. En lengre utgave har tidligere blitt publisert på Dagensdebatt. Du finner innlegget her.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *