Gå for noen, du også!

Prideparadene rundt omkring i landet er åpent for alle uansett seksuell identitet, orientering og kjønnsuttrykk – også for helt straighte heterofile. I år vil jeg se flere av dere i togene!

I et år hvor vi ser at det opprettes konsentrasjonsleire for homofile i Tjetsjenia, hvor Indonesia i større grad fengsler og straffer homofile fysisk, og hvor nynazistene igjen skal marsjere i våre gater så er det på sin plass at enda flere heterofile viser at dette finner de seg ikke i. Vi ser også politikere som Hans Lysglimt Johansen, Thomas Moltu, og Trygve Birkeland. Johansen som hevder at Russland gjør mye bra med de homofile, Thomas Moltu som hevder at konservative kristne blir behandlet dårligere enn de homofile historisk sett har blitt behandlet i Norge, og Trygve Birkeland i Kristelig Folkeparti som mener prideparader er uønskede i våre gater.

Hvis vi da legger til det vi vet fra før av, at ”homo” er en av de mest brukte skjellsordene i norske skolegårder, og at skeiv ungdom i større grad enn andre sliter psykisk og med mobbing så tegner det seg et bilde av at noe helt tydelig må gjøres. Foreningen FRI har samlet inn historier fra hele landet – historiene til de som ikke tør eller føler at de kan delta i en slik parade. På grunn av faren for trusler, ut i fra skam, sosial stigmatisering, religion, kultur, eller på grunn av arbeidsforhold. Det er transpersoner, religiøse homofile, bifile, aseksuelle, de som er i skapet på jobben, de som blir minoritet innenfor en annen minoritet, og så mange mange flere.

I fjor fortalte jeg om at jeg flagget fordi jeg kunne – jeg kunne være åpen om den jeg var uten at jeg følte at det var et problem. Hva om vi i fellesskap i år går i toget for noen av de som ikke føler på den samme tryggheten eller som ikke er i stand til dette? Hva om enda flere heterofile blir med i toget? Enten det er for å vise støtte generelt, for en av personene på gåformeg.no eller det er for å vise sin støtte til skeive i land hvor dette er langt farligere enn i Norge – som for eksempel i Saudi-Arabia, Indonesia eller i Russland og Tsjetsjenia. Enten vi går under bannerne til ”Kirken på Pride”, Amnesty, et politisk parti, ”Mot homofobi i idretten”, som en i en yrkesgruppe, eller rett og slett under banneren for de som går for noen som ikke kan gå for seg selv.

Selv om det har vært mange seire for mangfoldet, åpenhet og muligheten til å leve uten skam for den man er så er det fortsatt mange kamper som må tas og mange kamper som gjentas. For det kommer tilbakeslag. Da er det viktig å gå for de som trenger det mest – de som ikke selv kan gjøre det. Det kan du også gjøre!

_{Dette debattinnlegget ble trykket i VG 12.06.2017 under tittelen “Jeg vil se flere heterofile i Pride-paradene!“.}