Å gi klasser ansvaret for innhold i skolegudstjenestene øker problemet med utenforskap

Mange steder får klasser eller klassetrinn ansvaret for ”underholdningen” i kirken når det er gudstjenester i skoletiden. Dette øker problemet med utenforskap.

Regelverket for skolen opp i mot jul er ganske klart. Skolene må forholde seg til Utdanningsdirektoratets regelverk for gudstjenester i skoletiden og selvfølgelig Opplæringloven. Dette innebærer at det er lov å gjennomføre gudstjenester i skoletiden som en del av skolens tradisjons- og kulturformidling, såfremt skolen oppfyller en del krav som er satt i dette regelverket. Blant annet kan det ikke være skolens semesteravslutning, det må informeres på en god måte om både opplegget i kirken og hva som ”de andre” elevene skal gjøre i mellomtiden, og det må være tatt opp med foreldrene som helhet, for eksempel gjennom FAU. Problemet er veldig ofte hvordan dette gjennomføres i praksis mange steder.

På mange steder rundt i Norge så er det slik at et eller flere klassetrinn får et særlig ansvar for gudstjenestene som gjennomføres i skoletiden. Altså at de skal i større grad enn de andre elevene stå for tekstlesing, synging og/eller dramatisering i kirken. Dette innebærer mer øving i skoletiden. Alt i fra et par øvingstimer i uken til en tilstand hvor nær all skoletid i et par uker før jul bare dreier seg om det som skal skje i kirken før jul. Dette er svært problematisk.

Etter Opplæringslovens §2-3a har elever og foreldre rett til å ”få fritak fra dei delar av undervisninga ved den enkelte skolen som dei ut i frå eigen religion eller eige livssyn opplever som utøving av ein annan religion eller tilslutning til eit anna livssyn”. Dette inkluderer også øvingen til skolegudstjenesten, ikke bare skolegudstjenesten. Skolen skal etter kapittel 9 opplæringsloven også sørge for et godt psykososialt miljø og det er krav i regelverket fra Utdanningsdirektoratet at alternativet må være godt, ikke-diskriminerende, og likeverdig.

Det er vanskelig for skoler å kunne gjennomføre slike øvingsperioder på en god måte. Ofte tas det 10 minutter fra slutten eller begynnelsen av en time. For klassene med hovedansvar vil dette ofte få langt større omfang enn som så. Problemet blir da, hva skal vi gjøre med de elevene som av forskjellige årsaker ikke ønsker eller kan være med på dette? Hvordan skal vi kunne gi et godt, likeverdig, og ikke-diskriminerende tilbud de første ti minuttene av en time? Eller de siste ti for den saks skyld, eleven kan jo ikke få fri ettersom skolen har ansvar for tilsyn av eleven. Eller hva med eleven i klassen som har ansvar for gudstjenestene, hvordan skal skolen kunne gi et tilbud til denne eleven når det dreier seg om mange av undervisningsøktene gjerne over flere uker frem mot jul? Samtidig som de skal ivareta elevens psykososiale behov og deltagelse i læringsmiljøet i klassen?

Det å skulle bruke skoleelevene inn i gudstjenesten mer enn i rollen som menighet skaper dessverre ikke færre problemer og gjør heller ikke gudstjenestene mindre problematiske i en fellesskole. At elevene bruker skoletid til å øve til dette og at enkeltklasser får et særlig ansvar for underholdningen i kirken øker derimot problemene. Det skaper også mer hodebry for skolene når de skal ivareta alle elevene på skolen – slik de plikter.

Gudstjenester før jul er en tradisjon for mange, meg selv inkludert. Vi kommer allikevel ikke bort i fra at dette i liten grad passer inn og i stor grad er problematisk i en fellesskole. Vi må kunne forvente at foreldrene selv tar med seg sine barn på fritiden, gjerne på julaften. Jeg har fra solide kilder at Den norske kirke har utvidet åpningstid i julen.

_{Dette debattinnlegget ble publisert av Utdanning 20.10.2017 under tittelen “Å gi klasser ansvaret for innhold i skolegudstjenestene øker problemet med utenforskap“. Det ble trykket 17.11.2017.}