Dagsavisen melder at flere KrF-ordførere på sørlandet vurderer hvordan de kan slippe unna å gjennomføre vigsler for likekjønnede par. Det ville vært diskrimering.
Min første tanke når jeg fikk vite at vigselsansvaret for de borgerlige vielsene skulle overføres til kommunene var bekymring. Bekymring fordi på tross av at dommere i tingretten er ”vanlige folk” så har de en utdannelse og opplæring til en form for objektivitet. Samt en stilling som tilsier at de at de forstår at de ikke representerer seg selv i denne rollen. Det har ikke nødvendigvis ordførere. Derfor setter jeg særlig pris på at ordføreren i Grimstad, Kjetil Glimsdal, er seg sitt ansvar bevisst. Som prest og dermed med ”dobbel” vigselsrett så er han klar på at han som prest ikke ville viet et likekjønnet par, men at som ordfører og i en borgerlig vigsel så er det noe han ville gjort.
Ordfører Ropstad i Evje og Hornes sier at han vurderer å delegere ansvaret for de likekjønnede vielsene videre til varaordføreren eller andre i kommunen. For meg er dette helt tydelig diskriminering. Hvis mitt valg av partner er det som avgjør om jeg ville blitt viet av ordføreren eller en ”tilfeldig annen i kommunen” så er det soleklart en forskjellsbehandling på bakgrunn av seksuell orientering. Jeg må kunne forvente at jeg blir viet av samme person i det offentlige uavhengig av hvem jeg gifter meg med.
Jeg har forståelse for at ordførere har en travel hverdag og at kalenderproblemer kan medføre at den øverste myndigheten i kommunen ikke kan stå for en vielse, men om det er slik at det enten uttalt eller ”tilfeldig” er slik at det aldri er ordføreren som gjennomfører likekjønnede vielser så er det dypt problematisk.
Det burde ikke være overraskende, men jeg hadde ventet en mer prinsipiell holdning til dette fra Kjell Ingolf Ropstad i Kristelig Folkeparti. Det kan ikke være slik at vigsel av likekjønnede skal være opp til hver enkelt ordfører eller ikke når dette ansvaret har blitt delegert til kommunene av staten. Det kan heller ikke være slik at det skal være forskjellige vigslere i kommunen avhengig av kjønnssammensetningen i paret som skal vies. Hvilke andre sammensetninger skal i så fall ordførerne kunne reservere seg fra? Aldersforskjell i paret, forskjellig trostilhørighet eller etnisk bakgrunn, eller kanskje fordi de har vært gift før? Hvem vet? Det er jo ingen logisk grunn til at en kommunalt tillitsvalgt som en ordfører skulle trekke grensen ved likekjønnede ekteskap.
Når ordførere og kommuner skal gjennomføre vigsler av norske ektefolk så er det norsk lov som skal følges. Siden 2009 har ekteskapsloven vært kjønnsnøytral. Siden 1993 og frem til 2009 var det vært mulig å inngå partnerskap. Det er med andre ord en 25 år lang tradisjon ordførerne skal fortsette å praktisere. Da er det lovens definisjon av ekteskapet som skal legges til grunn, ikke ordførerens personlige synspunkt på hva et ekteskap er. Det er heller ingen åpning i §13 i ekteskapsloven for at en kommunal vigsler kan avstå fra å vie likekjønnede par. Bare kirkelige vigslere kan avstå fra det.
Denne nye forordningen krever at ordførere er sitt ansvar bevisst. Det er ikke ordføreren som person som vier noen, men ordføreren som i kraft av sitt verv har fått tildelt denne viktige oppgaven. Det kan ikke da være slik at de gifteklare parene deles inn i a- og b-lag. Hvor noen finnes verdige til å bli viet av ordføreren mens andre må ta til takke med noen lavere i hierarkiet.
Dette debattinnlegget ble trykket i Dagsavisen 20.10.2017 under tittelen “Ordførere kan ikke diskriminere likekjønnede“.
Christian Lomsdalen er ph.d-stipendiat ved Universitetet i Bergen etter mange år i den videregående skolen som lektor. Ved siden av dette lager han podkast og leder Human-Etisk Forbund. Du finner han også på podkastene Tanketrigger, Frokostkaffen, og PedsexPod. Han er førstegenerasjons bergenser, far og bonusfar til fire, og alltid engasjert. Ateist, feminist og humanist.