De konservative partiene håper at et vedtak om at alle skoler må ha gudstjenester i skoletiden skal skape ro om skolegudstjenestene, det vil ikke bli resultatet.
Kristelig Folkeparti fremmet i fjor et forslag om at alle skoler må takke ja til invitasjoner fra Den norske kirke hvis menighetene tilbyr gudstjenester i skoletiden . Med dette forslaget så håper Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet å «samle de ikke-sosialistiske kreftene om en felles holdning for å unngå de årlige, lokale omkampene om skolegudstjenester før jul» . Dessverre vil ikke et vedtak i tråd med dette forslaget føre til noen vesentlig ro om skolegudstjenester.
De store årlige debattene har de siste årene blitt startet av de som ønsker skolegudstjenester. Bispemøtets uttalelser i forfjor og Kristelig Folkeparti sitt forslag i fjor. Når det snakkes om årlige og lokale omkamper så er det primært sett snakk om nyhetsoppslag og debattinnlegg som forteller om skoler som ikke klarer å følge Utdanningsdirektoratets regelverk. Det er med andre ord foresatte, lærere, og andre som ønsker livssynslikestilling som viser til problematisk praksis i de lokale skolene. Mange steder er det dessverre slik at skoler ikke lager gode og likeverdige alternativer, ikke gir nødvendig informasjonen ut til foresatte og elever i tide, eller ikke husker at øving til skolegudstjenester er problematisk. Dette problemet vil ikke forsvinne ved at man tvinger 5-600 flere skoler til å inkludere religionsutøvelse i skolehverdagen sin før jul.
Når foreldre, lærere og andre får sin stemme hørt i media om skolegudstjenestene handler dette i liten grad om kampen mot selve ordningen. Ikke i praksis og ikke ute på hver enkelt skole eller i hver kommune. Dessverre, for om det er en debatt som hadde hatt behov for en prinsipiell innstilling så er det denne debatten. Det er i utgangspunktet problematisk at vi legger til rette for religionsutøvelse i undervisningstiden for alle elevene. Selv om skolene hadde fulgt regelverket til Utdanningsdirektoratet til punkt og prikke så ville dette vært med på å skape et skille mellom de elevene som deltar og de elevene som ikke deltar. Særlig når det praktiseres øving i forkant av disse gudstjenestene slik det gjøres mange steder.
Det er godt å lese at Venstre synes det er problematisk å bli enige med de andre partiene om en slik skolegudstjenestetvang for skolene som Kristelig Folkeparti ønsker. Venstre bør her kjenne sin besøkelsestid som et liberalt og sekulært parti med fokus på menneskerettighetene og likebehandling. Dette forplikter, blant annet bør det ligge i dette en respekt for at skolen bør være et fristed hvor elevene slipper religiøs forskjellsbehandling.
Hovedproblemet for de aller fleste som går til avisene eller ber om hjelp på dette området er at skolene ikke følger regelverket. Når det ikke ligger noen innskjerpelser til regelverket for denne typen aktiviteter og det heller ikke ligger inne noen oppfordringer til kommuner og skoleeiere om å skjerpe kontrollen med skolene på dette området vil vedtaket vil med all sannsynlighet kun ha en negativ påvirkning på skolenes evne til å følge dette regelverket.
Om Høyre, Kristelig Folkeparti, og Fremskrittspartiet tror at de årlige avisskriveriene og kampene forsvinner når de tvinger alle skolene til å ha gudstjenester i skoletiden så tar de grundig feil.
Dette debattinnlegget ble trykket i Vårt Land 05.04.2018 under tittelen “Det blir ikke ro“.
Christian Lomsdalen er ph.d-stipendiat ved Universitetet i Bergen etter mange år i den videregående skolen som lektor. Ved siden av dette lager han podkast og leder Human-Etisk Forbund. Du finner han også på podkastene Tanketrigger, Frokostkaffen, og PedsexPod. Han er førstegenerasjons bergenser, far og bonusfar til fire, og alltid engasjert. Ateist, feminist og humanist.