Det nye testamentet inneholder mytiske elementer

Det er ukontroversielt å hevde at det nye testamentet inneholder både historiske og mytiske elementer. Det svekker soleklart verdien av Bibelen som historisk kilde, men det gjør den ikke verdiløs.

Pastor Jens Thoresen svarer 20. april i Sunnhordland på mitt svar til Geir Martin Økland den 13. april i samme avis. Her fremsetter Thoresen igjen en del av de samme påstandene som Økland presenterte i sitt innlegg 29. mars. Påstander om at Bibelen er en udiskutabel historisk kilde som er svært pålitelig. Dette er dessverre ikke sant.

Først og fremst er det soleklart at det nye testamentet inneholder historiske og biografiske elementer som vi kan regne som rimelig troverdige. Det er likevel også soleklart at det nye testamentet inneholder mytiske elementer. Historier om undre, mirakler, og hendelser som er umulig ut i fra det vi vet om verden i dag. Når Jesus leger lamme og vekker døde til live, eller selv våkner på påskedag er dette tydelige mytiske historier. Dette er elementer av bibelen som det er nødvendig å være troende for at skal være troverdige. De strider mot det vi vet om verden i lys av vitenskapen.

Det er ingen nødvendighet at myter og mytiske historier skal være overlevert muntlig i mange generasjoner for at det skal være en myte. Det er heller ikke nødvendig at de har et ukjent opphav eller ukjent datering for at de skal være myter. Samtidig er det viktig å skille mellom bøkene i bibelen. Brevene til Paulus er samtidige og har større kildeverdi, selv om de referer til mytiske hendelser, mens evangeliene er nedtegnet lenge etter at hendelsene skjedde og langt fra alltid av øyenvitnene. Forskningen på bibelen tyder derimot heller på at det er 3. eller 4. personer som har nedtegnet dette 30-100 år etter at hendelsene skjedde. Dette reduserer kildeverdien betraktelig. Når politiet i dag har problemer med vitnemål for hendelser 2 dager eller 2 timer tilbake i tid så kan vi bare tenke oss problemene som oppstår når det er flere ledd eller flere tiår som skiller hendelsene og nedskrivingen.

Når bibelen inneholder mytiske elementer så er dette med på å svekke bibelen som historisk kilde. Det gjør den likevel ikke verdiløs som historisk kilde, men det betyr at når den brukes som historisk kilde så må det være med bevissthet og kritikk. Det er anerkjent av historikere verden over, og gjør at bibelen IKKE er en av «dei historisk mest pålitelege» kildene «også mellom historikarar». Det stemmer rett og slett ikke, og kan heller ikke fremstilles slik i et klasserom. Der skal undervisningen være objektiv, kritisk og pluralistisk. På en søndagsskole er dette derimot helt innafor.

Helt til slutt, Thoresen, vil jeg påpeke at jeg er humanist, ikke «humanist».

_{Dette debattinnlegget ble trykket i Sunnhordland 14.05.2018 med samme tittel.}