Holdninger som hører til i historiebøkene

Som en reaksjon på anmeldelsen av Bømlo kommunes valg om å flagge med regnbueflagget så pyntet vi Svortland på Bømlo med regnbueflagg. En regnbuedugnad mot snikhomofobi.

Natt til mandag 26. august samlet vi oss i Svortland for å vise vår støtte til Bømlo kommune, Storapride, og lokale skeive. Mange lokale humanistiske frivillige og noen tilreisende fra Bergen, inkludert meg selv, samlet seg med over 300 flagg for å vise at intoleranse mot kjærlighet ikke aksepteres. Partiet De Kristne (PDK) hadde anmeldt kommunen til politiet, under dekke av «brudd på flaggloven». At dette engasjementet kommer frem særlig i sammenheng med regnblueflagg er ikke overraskende. Det er ikke nevneverdig troverdig at det er omsorgen for det norske flagget som er utslagsgivende for en slik anmeldelse.

Når en kommune blir anmeldt for å flagge under Pride, på grunn av et partis motstand mot Pride, sender det veldig sterke signaler ut i et lokalsamfunn. Da er det viktig å vise skeive unge, og voksne for den saks skyld, at slik intoleranse er noe vi ikke aksepterer. At vi står med dem og at vi støtter dem. Det handler om hun som vokser opp i et trossamfunn med negative holdninger til skeive og som begynner å oppdage at hun liker jenter. Det handler om hen som oppdager at vedkommende ikke passer inn i tokjønnsmodellen. Og det handler om han som ikke tør å fortelle lagkameratene på fotballen at han er homo. Aksjonen er en støtte til alle disse.

Regnbueflagget har blitt et symbol på kampen for vår alles frihet til å elske, til å elske den vi vil. Å bruke flaggloven for å begrense mangfoldet vårt samfunn berikes av, er en feig måte å kamuflere en slags snikhomofobi vi burde vært foruten i 2019. Når vi ser holdninger som for lengst burde hørt til i historieboka og observerer at retten til å elske den man vil blir truet, er vi nødt til å bruke muligheten og retten vi har til å si fra.

Kommentarfeltet og reaksjonene der i ettertid har vært nær fantastiske. Fra hele Sunnhordland har det kommet reaksjoner som varmer og som viser at dette er lokalsamfunn som i stor grad støtter kjærligheten. For en som er langt mer vant til at kommentarfeltene er begredelig lesning så har etterspillet vært veldig oppløftende.

En kunne nesten bli forledet til å tro at det snart ikke lenger var nødvendig med pridemarkeringer – så langt har vi dessverre ikke kommet enda. Politianmeldelsen på Bømlo, flaggtyveriene i Sykkylven til støtte for Ålesund Pride, og volden og hatet som møter homofile, lesbiske og transpersoner over hele landet viser at det er en lang kamp igjen før vi er i mål. En kamp for å elske den man vil og være den man er. I fjor offentliggjorde politiet en rapport som viser en massiv økning i hatkriminalitet. Siden 2015 er det registrert en økning på 66 prosent. 20 prosent av dette er hatkriminalitet rettet mot lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LHBT). Det er fremdeles behov for en regnbuedugnad mot snikhomofobi og transfobi, over hele landet.

Du synes kanskje vi overdriver? For han som frykter fotballkameratenes reaksjon, for hun som hører fordømmelsen mot skeive fra menighetsmedlemmer, eller for hen som har oppdaget at hen ikke passer inn i tokjønnsmodellen så kan denne støtten bety alt.

_{Dette debattinnlegget ble trykket i Bergensavisen 12.09.2019 under samme tittel.}