Intelligent design bør ikke få innpass i norsk skole

Et fenomen som Intelligent design hører hjemme i norsk skole i samme grad som flatjordsteorier og holocaustbenektelse.

Ved ujevne mellomrom dukker det opp ønsker fra enkelte reaksjonære grupper om å få alternativer til evolusjonen inn i norsk skole. Noen ganger sies det rett frem at man ønsker kreasjonisme i ulike varianter, andre ganger er det den mer forkledde varianten Intelligent design, som ønsker å fremstå som et vitenskapelig alternativ til evolusjonen. Det er likevel ingen grunn til at ID skal inn i skolen. I hvert fall Ikke som et alternativ til evolusjonen. Til det er det for lite som tyder på at påstandene som fremsettes som en del av denne ideen stemmer til at det kan forsvares at det blir en del av skoleverket. Støtten til teoriene om evolusjonen er som Dag Hessen sier til Vårt Land forsvinnende liten i fagmiljøene. Som Bjørn Are Davidsen sier «[h]vis disse teoriene skal fremmes i skolen, må det få en vitenskapelig status i fagmiljøene». Den allerede begrensede tiden som er tilgjengelig til fagene i skolen bør begrenses til vitenskapelig funderte og anerkjente teorier. Noe annet vil være sammenlignbart med å inkludere flatjordspåstander i spørsmålet om klodens utforming eller holocaustbenektelse som et reelt alternativ i historie.

Selv om støtten til evolusjonen blant nordmenn generelt er høy finnes det mindre lommer hvor disse påstandene lever. Det er videre grunn til å tro at anerkjennelsen av evolusjonen er lavere i befolkningsgrupper med opphav i enkelte muslimske land. Det vil med andre ord kunne bety at vi fremover kan se fortsatt skepsis mot evolusjon blant norske borgere. Sammen med en økt oppmerksomhet skapt av grupper som Skaper og BioCosmos kan vi få en høyere temperatur om temaet ute i klasserom og i media, og det kan bli trukket frem oftere. Likevel er det ikke slik at forekomsten av slik skepsis i seg selv skal tilsi at kreasjonisme eller Intelligent Design bør få en høyere status eller mer kredibilitet i norsk skole.

I forbindelse med lanseringen av BioCosmos sin nettside har det vært mange medieoppslag knyttet til stiftelsen. Noe som har gått igjen har vært et ønske om å distansere seg fra en merkelapp om at dette er «noen kristne greier». Blant annet sier daglig leder Dag Erlandsen til Vårt Land at «Noen i styret har en kristen motivasjon, men flertallet er vitenskapsfolk». En gjennomgang av det registrerte styret i Brønnøysundregisteret avslører raskt at hele styret har kristen bakgrunn. Stiftelsens råd viser den samme sammensetningen og består av kristne organisasjoner og menigheter. Med tanke på at det å være kristen på ingen måte er diskvalifiserende når det kommer til vitenskap har jeg problemer med å se hvorfor Erlandsen velger å tilsløre stiftelsens religiøse tilhørighet.

Selv om jeg har avvist at Intelligent design bør få innpass i naturfagundervisningen ønsker jeg å moderere meg litt. I religionsfagene i skolen er det til en viss grad plass til slike fenomener. I læreplanen for KRLE-faget for ungdomsskolen I religionsundervisningen skal elevene «drøfte ulike syn på Bibelen», «diskutere aktuelle spørsmål som oppstår i møte mellom religion, kultur og samfunn», og «reflektere over forholdet mellom religion, livssyn og vitenskap». Intelligent design åpner for å drøfte spørsmål som passer inn i disse læreplanmålene. Likevel bør lærere som vurderer å trekke inn Intelligent design og kreasjonisme inn på denne måten stille seg selv ett viktig spørsmål, finnes det ikke mer relevante og mindre marginale fenomener som heller bør drøftes i lys av disse læreplanmålene?

Som et vitenskapelig og reelt alternativ til evolusjonen som prosess har ikke påstandene om Intelligent design noen plass i norsk skole. Verken i naturfagundervisningen eller i andre fag.

_{Dette debattinnlegget ble publisert på Religioner.no 27.10.2019 under tittelen «Intelligent Design bør ikke få innpass i norsk skole«.}