De nordiske humanistorganisasjonene fordømmer det danske forslaget om å gjeninnføre en blasfemiparagraf på det sterkeste. 

I en rekke land brukes eksistensen av europeiske blasfemilover til å legitimere egne lover mot blasfemi. Lover som brukes aktivt til å sende folk i fengsel – eller dømmes til døden – for helt legitim religionskritikk. Eller til og med bare for å være annerledes- og ikke-troende.

I Nigeria soner vår venn og kollega Mubarak Bala en dom på 24 års fengsel for blasfemi. For å ha uttalt at han er ateist. At det i det hele tatt skal være mulig å sette mennesker i fengsel for å ha kritisert ideer og å tro noe annet enn flertallet, er ikke et sivilisert land verdig. 

Å brenne en bok er en meningsbærende handling, altså en ytring. En ytring det er lett å kritisere og lett å ta avstand fra. Koranbrenning er en dypt kritikkverdig ytring. Og det er legitime argumenter for at det i noen sammenhenger kan anses som truende adferd eller rasisme, gitt en truende eller rasistisk sammenheng. 

Men et gjennomgående forbud mot «utilbørlig behandling af genstande med religiøs betydning for et trossamfund», slik danske myndigheter ønsker å innføre, er i praksis å gjeninnføre en blasfemilov ved å gi religiøse gjenstander et særskilt vern.

Dette er en lov som for eksempel ville gjort Andres Serranos kunstverk Piss Christ ulovlig. Det vil gjøre den jevne svartmetall-konsert umulig å gjennomføre. Det vil gjøre det særdeles vanskelig for en komiker å skulle ta med seg en bibel på scenen som en del av en opptreden. Blasfemilover er et angrep på grunnleggende friheter vi lenge har tatt for gitt i vår del av verden.

Som humanister tar vi dyp avstand fra gjeninnføringen av blasfemilover i våre land. Det finske blasfemiforbudet bør også fjernes. Vi forventer at politikerne finner andre måter å håndtere det når ytringer krysser grensene over i trusler, hatprat, og andre legitime begrensninger på ytringsfriheten. Å gi særskilt beskyttelse til religiøse gjenstander eller ideer er derimot ikke en god løsning.

^{Innlegget ble publisert av Aftenposten 30.08.2023. Det er undertegnet av ledere i de seks nordiske humanistorganisasjonene.}

^{Christian Lomsdalen, styreleder Human-Etisk Forbund, David Rönnegard, styreleder i Humanisterna, Kristine Kærn, styreleder i Humanistisk Samfund, Antti Värri, visepresident i Freethinkers in Finland, Irma Peiponen, styreleder i Humanist Association of Finland og Inga Auðbjörg Straumland, styreleder i Siðmennt, Humanists Iceland.}