Derfor flagger vi, også i år

Hva er det egentlig vi frykter mest? Vi lever i en tid preget av uro, og mange av oss frykter spesielt at rettigheter vi lenge har tatt for gitt, nå angripes og undergraves av autoritære krefter. Men før slike krefter angriper demokratiet og rettsstaten bredt, går de alltid etter de enkleste målene først – minoriteter som enkelt kan demoniseres. De siste årene er det særlig skeive mennesker, og spesielt transpersoner, som har blitt fremstilt som samfunnets fiender.

Vi ser med bekymring på hvordan LHBT+-personer stadig oftere utsettes for konspiratoriske og dehumaniserende anklager. Påstander om at skeive organisasjoner arbeider for å «grooming» av barn, eller at Pride-arrangementer egentlig er seksualisert propaganda rettet mot mindreårige, florerer i offentligheten. Slike usanne og farlige påstander har klare historiske paralleller: Minoriteter som jøder, romfolk og homofile har tidligere blitt anklaget for å være trusler mot samfunnet, en retorikk som har banet vei for forfølgelse og vold.

Internasjonalt ser vi en dramatisk opptrapping i hatretorikk rettet spesielt mot transpersoner. Fra Putin til Trump, Orbán til Taliban – alle retter nå sitt hat mot transpersoner og skeive generelt, som symbol på samfunnets påståtte dekadanse. Slik blir LHBT+-personer brukt som syndebukker, en effektiv avledningsmanøver for å skjule korrupsjon, inkompetanse og autoritær maktmisbruk.

I Norge opplever vi også økende press. Terroren i Oslo i juni 2022 rettet seg eksplisitt mot skeive mennesker. Redd Barnas Pride-arrangement i Bergen ble avlyst grunnet trusler. Transpersoner rapporterer i høy grad om trakassering og vold. Rundt 30 prosent har opplevd fysisk eller seksuelle overgrep de siste fem årene, og 40 prosent har opplevd trakassering på arbeidsplassen. Dette viser at trusselen mot LHBT+-personer også er en norsk virkelighet vi ikke kan ignorere.

Konservative og religiøst motiverte grupper ønsker å forby Pride-flagg i skolegårdene. De hevder at Pride skaper «forvirring» og «ulykke» blant barn, noe som igjen bidrar til å demonisere skeive mennesker og fremstille dem som farlige og destabiliserende. Denne retorikken er ikke bare feilaktig, den er også dypt skadelig og gir legitimitet til diskriminering og hat.

Når vi heiser regnbueflagget, gjør vi det derfor ikke lenger bare fordi vi kan, men fordi vi må. Flagget er en tydelig markering av at vi ikke aksepterer hatretorikk og demonisering av minoriteter. Vi flagger for å vise at vi står sammen mot de kreftene som ønsker å bruke skeive som målskive for sine egne politiske agendaer.

Humanisme handler om å beskytte og fremme rettighetene til minoriteter, særlig når disse rettighetene er under angrep. Human-Etisk Forbund støtter aktivt kampen for transpersoners rettigheter, fordi vi vet at dette er en kamp for grunnleggende menneskerettigheter og menneskeverd. Når transpersoner angripes, er det vår plikt å stå sammen med dem – nettopp fordi slike angrep alltid starter med de mest sårbare, før de beveger seg videre til andre grupper og rettigheter.

Det er viktig å huske at ingen menneskerettigheter har kommet av seg selv. Rettigheter må stadig forsvares mot dem som ønsker å fjerne dem. Vi flagger derfor i juni og gjennom hele året for å minne om at menneskerettigheter, empati, respekt og demokrati ikke kan tas for gitt. Vi flagger for å markere vår motstand mot hat, for å vise støtte til alle som utsettes for trakassering og vold, og for å stå opp mot demoniseringen av minoriteter som LHBT+-miljøet opplever nå.

Å heise Pride-flagget handler ikke om dekadanse eller propaganda – det handler om trygghet, verdighet og rettigheten til å elske og leve som man er. Når de autoritære kreftene forsøker å skape fiendebilder av skeive mennesker, må vi svare med tydelig støtte, samhold og solidaritet. Derfor er flagget viktig, ikke bare i juni, men hver eneste dag.

Anita Myhre Andersen
Leder, Human-Etisk Forbund Bergen lokallag

Christian Lomsdalen
Leder, Human-Etisk Forbund

^{Innlegget ble publisert av Bergens Tidende den 6. juni 2025 under samme tittel.}