Trondheim må ta livssynsmangfoldet på alvor

Det har over lengre tid skjedd store endringer i folks forhold til religion. De fleste undersøkelser tyder på at godt over halvparten av befolkningen ikke tilhører noen religion.Men det offentlige henger etter og gir fortsatt ett trossamfunn privilegier.

Human-Etisk Forbund arbeider politisk for å fremme et livssynsåpent samfunn i en sekulær stat. Det betyr at selv om vi jobber for et skille mellom det offentlige og kirken, ønsker vi selvsagt ikke et sekulært samfunn, i betydningen at det skal være forbudt med religiøse uttrykke eller symboler, eller at disse ikke skal vises i det offentlige rom. Det er kun offentlige myndigheter, institusjoner og tjenester Human-Etisk Forbund mener må være livssynsnøytrale.

Mangfoldet i det norske samfunnet blir større og større, og ser bare ut til å tilta i styrke. Medlems- og dåpstallene i Den norske kirke synker, samtidig som stadig færre oppgir å ha en gudstro. Faktisk viste en befolkningsundersøkelse som Kantar utførte på oppdrag fra Human-Etisk Forbund for om lag ett år siden at så mange som 49 prosent har et «humanistisk eller human-etisk livssyn uten noen form for gudstro».

Smertefullt å miste makt

For kirken kan en slik prosess være smertefull, fordi de mister makt, innflytelse og oppgaver. Det største problemet er likevel at det offentlige opprettholder mange av kirkens privilegier. Det er på den ene siden forståelig, for det er hundrevis av år med tradisjoner som ligger til grunn. Hvor kirken har vært en stabil samarbeidspartner og leverandør av tjenester for det offentlige. Men det offentlige har et ansvar for hele befolkningen og kan ikke lenger la ett trossamfunn utføre tjenester som skal favne alle.

Et godt veldig godt eksempel på dette er forvaltningen av gravplassene (inkludert krematorier og seremonirom). Vi skal alle dø og ha et sted å gravlegges, som våre etterlatte skal kunne besøke. Selv om retten til en gravplass er en rettighet for oss alle, slår loven fast at det er kirken som i utgangspunktet skal forvalte og drifte alle landets gravplasser. Det er selvfølgelig feil at ett trossamfunn skal ha et slikt ansvar. De burde få konsentrere deg om å drive trossamfunn for sine medlemmer, så tar kommunene seg av tjenester på vegne av oss alle. Dette ansvaret kan relativt enkelt overtas av kommunene, for det er kommunene som tar hele regningen uansett.

Noen kommuner har allerede overtatt dette ansvaret. Tidligere hadde kirken en vetorett mot at kommunene skulle overta gravplassforvaltningen. Fra i år er heldigvis denne vetoretten i loven fjernet. Human-Etisk Forbund mener at normalordningen var kommunal forvaltning av gravplassene, men inntil vi får gjennomslag for det oppfordrer vi samtlige av landets kommuner å benytte muligheten de har for å overta dette ansvaret.

Verken likebehandling eller bærekraftig

Human-Etisk Forbund mener at det er rimelig, i et samfunn som bidrar til å finansiere størsteparten av kultur, idrett og frivillighet, at man også bidrar med en grunnfinansiering for å gjøre tros- og livssynsfriheten reell. Også her har kirken det største privilegiet av alle. De mottar sin årlige støtte som en bevilgning på statsbudsjettet, som stadig øker, helt løsrevet fra medlemstallet sitt, som stadig synker. For alle oss andre avhenger støtten av antallet medlemmer. Og selv om alle vi andre også nyter godt av at satsen vi mottar per hode øker når bevilgningen til kirken deles på antall medlemmer, så er dette verken likebehandling eller bærekraftig på sikt.

Samtaletilbud til alle

Det at stadig færre nordmenn ikke har en religiøs tro er ikke det samme som at de er likegyldige til hvordan de skal leve sine liv, hvilke verdier de ønsker å bygge sine liv på, og hva som gir livet mening. I Human-Etisk Forbund kjenner vi på et stort ansvar for å gi disse menneskene mulighet til å utøve sitt livssyn. Vi har ambisjoner om å utvikle oss som et livssynssamfunn, hvor det er naturlig for alle som kjenner en tilhørighet til et humanistisk livssyn å være medlem.

Som et ledd i dette og som et bidrag til livssynsmangfoldet og et mer livssynsåpent samfunn har Human-Etisk Forbund de siste årene satset stort på utviklingen av en humanistisk samtaletjeneste, særlig rettet mot de offentlige institusjonene. Dette er et felt kirken har hatt monopol på og hvor de fremdeles er nesten enerådende. Men skal livssynsfriheten være reell for alle som tilbringer tid innen rammene av disse institusjonene, enten det er på sykehus eller i eldreomsorgen, i Forsvaret, i fengsel eller på et studiested, så må disse institusjonene ha et mangfoldig tilbud om eksistensielle samtaler.

Forsvaret var tidlig ute med å ta dette på alvor, etter at soldater i flere år hadde etterspurt et alternativ til feltpresten. Det førte til at i 2017 ble Norges første felthumanist ansatt (og feltimam) og fra i år er det to felthumanister. Vi har nå også to sykehushumanister, hvor den ene jobber ved St. Olavs hospital og tre studenthumanister, hvor den ene holder til i Trondheim.

I Hurdalsplattformen slår regjeringen fast at den vil «Stille krav om at offentlige institusjoner som sykehus, sykehjem og fengsel skal legge til rette for at pasienter og innsatte får anledning til å utøve troen sin og livssynet sitt». Det er et stort fremskritt. Human-Etisk Forbund vil bidra med det vi kan for å gjøre dette til en realitet.

Helhetlig tros- og livssynspolitikk i Trondheim

Alle blir født i og skal leve og dø i en kommune. Kommunene har derfor et ansvar for å ivareta innbyggerne sine ulike livssyn i sine tjenester. I 2019 nedsatte byrådet i Oslo et kommunalt, offentlig utvalg som fikk i oppdrag å gjennomgå dagens tros- og livssynspolitikk og komme med forslag til en helhetlig tros- og livssynspolitikk, som ivaretar alle Oslos innbyggere, sikrer likebehandling og Oslo som en livssynsåpen by. Jeg oppfordrer Trondheim til å gjøre det samme.

_{Dette leserinnlegget ble publisert av Nidaros 22.11.2021 under samme tittel.}