«Religionsfrihet» gir ikke rett til å diskriminere

I mange land misbrukes «religionsfrihet» for å forsvare undertrykking og diskriminering. Det samme har vi sett i Rogaland.Tros- og livssynsfriheten er en individuell rettighet, som innebærer at enhver skal kunne gi uttrykk for sin tro eller sitt livssyn gjennom ord, påkledning eller på annet vis.

Religiøse lobbygrupper i enkeltland og internasjonalt gjør stadig flere forsøk på å omdefinere den viktige individuelle tros- og livssynsfriheten til en mer innsnevret «religionsfrihet» som også, angivelig, skal beskytte religiøse organisasjoner fra offentlige reguleringer.

Dette er å sette tros- og livssynsfriheten på hodet. Hensikten med menneskerettighetene er å motarbeide diskriminering, ikke å legge til rette for det.

De religiøse lobbygruppene kan for eksempel kjempe for at en kristen baker skal kunne nekte å selge en bryllupskake til et homofilt par, selv om slik diskriminering er forbudt. Som oftest kjemper de for et tradisjonelt kjønnsrollemønster eller at ekteskapet bare skal være for mann og kvinne. De gjør hva de kan for å undergrave kvinners rett til selvbestemt abort.

Kommunen må stå på sitt
I Klepp kommune på Jæren har vi nylig sett et godt eksempel på denne typen argumentasjon.

Der ble det store protester etter at kommunen bestemte at organisasjoner som vil ha kommunal kulturstøtte, må være åpne for kvinner eller homofile i styrende posisjoner. Dette ble tungt å svelge for enkelte religiøse organisasjoner i kommunen. Det ble ropt opp om brudd på religionsfriheten og diskriminering av annerledes tenkende. Debatten bredte seg etter hvert ut over hele landet.

Tros- og livssynsfriheten er imidlertid ikke den eneste rettigheten Kommune-Norge må ta hensyn til. Kommunene har en viktig oppgave i å støtte tiltak som fremmer demokratisk deltakelse og likebehandling. I lovverket slås det fast at diskriminering på grunnlag av kjønn og legning ikke kan godtas.

Ja, tros- og livssynsorganisasjonene har krav på å bli økonomisk likebehandlet med Den norske kirke. Men når det gjelder kommunal kulturstøtte som tildeles etter søknad, står kommunene mye friere til å fremme det kulturlivet og de verdiene de ønsker. Spesielt når det handler om å fremme likebehandlings- og ikke-diskrimineringsverdier som er solid forankret i norsk og internasjonal lov.

Beklagelig
Vi har lagt merke til at rådmannen har endret sin anbefaling til kommunestyret. Det er beklagelig. Vi håper politikerne står fast på sitt. Vi oppfordrer heller åpne og inkluderende organisasjoner i Klepp til å søke på midlene, slik at barn og unge i kommunen kan få et godt og ikke-diskriminerende kulturtilbud.

_{Debattinnlegget ble publisert av Stavanger Aftenblad 18.11.2021 under samme tittel.}