For meg gir det ingen mening å tro på noen gud. Jeg er til og med valgt til leder i Human-Etisk Forbund som mener at enkelte tolkninger av gudstro truer menneskerettighetene og våre humanistiske verdier.
Under årets Eid-feiring publiserte vi imidlertid en hilsen på Facebook hvor vi ønsket våre muslimske venner en fin høytid. Da ble vi møtt med noen sterke reaksjoner i kommentarfeltet.
Noen tok til orde for at Human-Etisk Forbund ikke bør ønske religiøse mennesker en god høytid, blant annet fordi vi selv ikke er religiøse og fordi de mener religion er en privatsak. Flere reagerer spesielt på at vi hilser til muslimer, når vi er så kritiske mot kristne.
Dette er oppfatninger og forestillinger vi møter relativt ofte.
Misforstått religionskritikk?
Det mange kanskje ikke har fått helt med seg er at vår kritikk som inkluderer kristendommen oftest er rettet mot staten, ikke religionen. I Norge har vi først og fremst rettet kritikk mot særfordelene som staten gir til Den norske kirke. Å skille stat og religion mener vi er viktig for at alle religioner og livssyn skal behandles likt.
I Humanismen er menneskerettighetene grunnleggende. Dermed verner vi om trosfriheten og alles rett til å velge eget livssyn. I mange religiøse land risikerer man harde sosiale og juridiske sanksjoner ved å stå fram som ikke-religiøs. Men på samme måte som vi verner om friheten til å ikke tro, skal vi verne vi om friheten til å tro.
Humanistisk religionskritikk
Samtidig har vi også lang tradisjon for religionskritikk. Senest i januar inviterte vi en av verdens fremste islamkritikere, redaktøren i Charlie Hebdo, til Norge for å holde Øverland-foredraget.
Men de gangene vi kritiserer religiøse holdninger og handlinger retter vi oss alltid mot det som handler om religionens negative konsekvenser.For eksempel når religion brukes som et maktmiddel som fører til tvang og undertrykkelse.
Vår religionskritikk er ikke rettet mot selve trosgrunnlaget, verken i kristendommen, islam eller andre religioner.
Må få leve som den man er
Human-Etisk Forbund er en demokratisk medlemsorganisasjon. Det vil si at det er våre engasjerte medlemmer og deres frivillige innsats i organisasjonen, som legger føringer for vårt arbeid.
Det er bred enighet i vårt medlemsdemokrati om at vi ikke skal underkjenne verdien mange finner i et annet livssyn enn vårt. Det må vi ha stor respekt for. Saklig uenighet kan fint gå hånd i hånd med vennlighet og folkeskikk.
Som for eksempel å ønske hverandre en fin høytid.
I Norge har vi heldigvis en god tone mellom de ulike tros- og livssynssamfunnene. Faktisk møtes vi for dialog jevnlig i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.
Vi ønsker oss et inkluderende og mangfoldig Norge, der staten likebehandler alle livssyn, og der det er rom for hver og en til å leve som den man er
Innlegget er omarbeidet fra en video jeg har spilt inn og ble publisert i Dagsavisen 05.05.2023.
Christian Lomsdalen er ph.d-stipendiat ved Universitetet i Bergen etter mange år i den videregående skolen som lektor. Ved siden av dette lager han podkast og leder Human-Etisk Forbund. Du finner han også på podkastene Tanketrigger, Frokostkaffen, og PedsexPod. Han er førstegenerasjons bergenser, far og bonusfar til fire, og alltid engasjert. Ateist, feminist og humanist.