Et tydelig behov for utredning

Det som avdekkes i TV 2s «Norge bak fasaden», viser hvordan enkelthendelser kan skape dyp bekymring og forvirring rundt spørsmålet om aktiv dødshjelp i Norge. Avsløringer om uformelle og potensielt ulovlige «hjelpere» reiser en rekke alvorlige spørsmål, ikke bare om pasienters velferd, men også om samfunnets rettssikkerhet.

Når personer i desperasjon, eller av overbevisning, tyr til lovstridige metoder, trues rettsvernet til alle involverte parter. Denne situasjonen vitner om hvor nødvendig det er at temaet drøftes på en grundig, åpen og trygg måte. Vi kan uansett ikke akseptere at man setter seg på utsiden av loven på dette området. Verken med eller uten legalisering av dødshjelp.

Flere har pekt på at dagens situasjon kan skape rom for aktører som opererer på tvers av loven. Erik Stephansen i Nettavisen stiller viktige spørsmål om både prinsippene knyttet til aktiv dødshjelp, men også de praktiske detaljene om en sånn legalisering skal skje. Derfor fremmer vi i Human-Etisk Forbund et forslag om å nedsette et bredt sammensatt offentlig utvalg som kan utrede alle relevante sider av aktiv dødshjelp. Denne tilnærmingen bygger videre på fire sentrale grunner til å utrede spørsmålet grundig:

For det første handler det om menneskets selvbestemmelse. Fra opplysningstiden har samfunnet beveget seg i retning av stadig større frihet til å bestemme over eget liv. Mange hevder at denne friheten også bør omfatte retten til å bestemme over egen død, i tilfeller der alternativet er uutholdelig lidelse eller fullstendig tap av verdighet.

Dernest handler det om folkemeningen. Nye undersøkelser antyder at opptil 80 prosent av befolkningen støtter en eller annen form for aktiv dødshjelp, noe som indikerer et tydelig skifte fra tidligere. Likevel er politikerne i stor grad avventende. For å unngå raske eller uoverveide løsninger trengs en systematisk gjennomgang av mulige modeller, der også betenkelige konsekvenser belyses.

Et tredje argument er utviklingen i andre land. Flere steder i Europa og andre deler av verden har lignende lovverk blitt etablert, ofte med strenge kriterier og omfattende kontrollmekanismer. Selv om kritikerne frykter «glidninger» i praksis, er det verdifullt å lære av disse erfaringene for å unngå uheldige tilfeller og ivareta tryggheten rundt eventuelle ordninger.

Til sist må man ta på alvor de personlige historiene. Både dem som har valgt å reise utenlands for å få hjelp til en verdig avslutning, og dem som opplever ekstrem lidelse uten annen reell utvei, fremhever nettopp hvor viktig det er med klare rammer. Disse fortellingene kan bidra til et helhetlig bilde av hva som står på spill når livets slutt nærmer seg, samtidig som det kreves etisk, juridisk og medisinsk kløkt i utformingen av eventuelle regler.

Avsløringene i «Norge bak fasaden» understreker at fravær av en grundig drøfting ikke bare skaper fortvilelse blant alvorlig syke og deres pårørende, men også åpner opp for illegale og farlige handlinger. Dersom helsepersonell og privatpersoner ser seg nødt til å operere i et juridisk vakuum, kan rettssikkerheten bli satt alvorlig på spill.

Aktiv dødshjelp reiser vanskelige spørsmål.  Ut fra et humanistisk livssyn er det mulig å være for aktiv dødshjelp, og å være i mot. Human-Etisk Forbund tar ikke standpunkt for eller mot , men overlater til medlemmene selv å gjøre seg opp en mening om spørsmålet.

For å møte dette sammensatte feltet kreves en brei offentlig diskusjon, støttet av et utvalg som vurderer alle aspekter: fra juridiske føringer, etiske dilemmaer, konsekvenser for helsevesenet, reelle reservasjonsordninger, og til hvordan man best mulig ivaretar verdigheten for dem som befinner seg i slutten av livet. 

^{Innlegget ble publisert av Nettavisen den 27. januar under samme tittel.}