Det er Pride-måned, og noe av en høytid for alle som er opptatt av alle menneskers rett til å være seg selv, uten frykt og skam. For oss i Human-Etisk Forbund er kampen for LHBT+-folks rettigheter en selvsagt og viktig sak.
De siste årene har vi sett en dreining i retning av en mer aggressiv og hatefull retorikk fra motstanderne av disse rettighetene.
Konservative krefter har tatt til orde for å forby Pride-flagg i skolegårder, og argumenterer med at flagget skaper forvirring og uro blant barn. Denne retorikken bidrar til å legitimere diskriminering og hat, og tegner et fiendebilde av skeive mennesker som farlige og destabiliserende.
Voldspotensialet i dehumaniserende retorikk mot LHBT+-folk og deres organisasjoner kjenner vi dessverre alt for godt til her hjemme. Det islamistisk motiverte terrorangrepet i Oslo i 2022 rystet de aller fleste av oss.
Verden rundt har vi sett en dramatisk økning i homofiendtlig og transfiendtlig retorikk fra autokratiske regimer og populistiske brannstiftere. Her hjemme har vi sett en betydelig vekst av konspiratoriske anklager mot det organiserte LHBT+-miljøet. Terroren har dessverre på ingen måte resultert i en reduksjon av slike anklager.
En velbegrunnet frykt for vold sitter i ryggraden på LHBT+-folk verden rundt – også her i Norge. Trusler førte til avlysning av Redd Barnas Pride-arrangement i Bergen i 2023. Ødeleggelse av regnbueflagg fra både offentlige og private flaggstenger er blitt så vanlig at vi knapt reagerer lenger.
Forskningen viser at unge LHBT+-folk sliter. Ikke minst gjelder det transpersoner: 30 prosent rapporterte om fysisk og seksuelle overfall de siste fem årene, og 40 prosent rapporterte om trakassering på arbeidsplassen, ifølge Levekårsundersøkelsen fra 2021.
Selv om dette er problemstillinger for både by og land så har tidligere forskning vist at det er mer ensomt å vokse opp på mindre steder for skeive ungdommer. Det er et viktig arbeid for kommuner, skoler, og sivilsamfunnsaktører å ta med seg i sitt arbeid for å sikre gode livsvilkår for alle i lokalsamfunnene våre.
Både internasjonalt og her hjemme har reaksjonære religiøse grupperinger og såkalt «transkritiske» aktører funnet sammen i en allianse mot transpersoner og deres rettigheter. For de religiøse gruppenes del, fremstår dette oftest som en anledning til en omkamp om homofiles rettigheter.
Enkelte religiøse grupper skyver ofte trosfriheten foran seg, for å forsvare sine homofiendtlige og transfiendtlige holdninger, og sin «rett» til å diskriminere. Det er en misforstått bruk av trosfriheten. Trosfrihet er retten til å utøve sin egen tro i fred, ikke retten til å innskrenke andres trosfrihet og rettigheter.
Når religiøse praksiser på en utilbørlig måte innskrenker enkeltmenneskers frihet, krenker deres grunnleggende rettigheter eller brukes til å legitimere grove overgrep, er det humanisters plikt å si fra.
Det samme er det når autoritære politiske bevegelser truer minoriteters rettigheter. Å sikre og styrke demokratiet er en av humanistbevegelsens fremste kampsaker. Og et fungerende demokrati er noe mer enn et flertallsdiktatur. Det garanterer minoriteters rett til å leve som den de er.
Kampen for LHBT+-folks rettigheter er humanisme i praksis.
Debattinnlegget ble publisert under samme navn i Oppland Arbeiderblad den 11. juni 2025. Det ble publisert av Glåmdalen 13. juni 2025. Teksten kom 18. juni i Telemarksavisa. Den 19. juni kom teksten i Sunnhordland.
Christian Lomsdalen er ph.d-stipendiat ved Universitetet i Bergen etter mange år i den videregående skolen som lektor. Ved siden av dette lager han podkast og leder Human-Etisk Forbund. Du finner han også på podkastene Tanketrigger, Frokostkaffen, og PedsexPod. Han er førstegenerasjons bergenser, far og bonusfar til fire, og alltid engasjert. Ateist, feminist og humanist.