Mens vi i nyhetsbildet ser det amerikanske demokratiet gradvis demonteres innenfra, kan det virke langt unna. Selv det brutale og krigshissige regimet i vårt naboland, og ytre høyre som inntar stadig flere av maktens korridorer i Europa, kan føles fjernt fra vår egen hverdag.
Det er lettere å tenke at truslene mot demokratiet er noe som angår «de andre». For i Norge står det sterkt. Vi har en god kultur for dialog og tillit. Vi kan diskutere heftig om politikk, samfunn, religion eller filosofi, men vi deler de grunnleggende verdiene og enes om de samme spillereglene. Forsøk på påvirkning fra utenlandske aktører er økende, men virker ennå ikke å ha fått noe betydelig gjennomslag.
Men hvor sikre er vi egentlig på at det alltid vil være slik? På et algoritmestyrt internett vet vi at nyanser og moderasjon straffes, mens splittelse og provokasjon belønnes. Det skaper grobunn for følelsen av akutt krise der drastiske handlinger er eneste løsning. Mens redaksjonelle medier svekkes i konkurranse med algoritmene fra de internasjonale tech-gigantene.
Hvor godt vil vi egentlig merke det om den amerikanske kulturkrigen finner veien ut av de digitale ekkokamrene, og inn til skolegården, lunsjpausen eller foreldremøtet? Eller hvis religion, usikkerhet eller utenforskap utnyttes for å styrke radikale populistiske ledere, og svekke menneskerettigheter, fri presse og rettsstat?
Utviklingen i andre land viser at demokratiske institusjoner kan rives ned langt raskere enn de bygges opp. Demokratiet vårt står sterkt, men ikke trygt. Det er avhengig av både deg og meg.
I år samlet Human-Etisk Forbunds landsmøte seg om en tydelig beskjed: Vi må styrke innsatsen for et åpent og inkluderende samfunn. For demokratiet er et fellesskapsprosjekt. Og du er en del av det.
Det er ikke drastiske enkelthandlinger som holder demokratiet levende. Det er summen av våre små handlinger i hverdagen og i nærmiljøet. Når vi organiserer lokale møteplasser og fellesskap. Når vi inviterer en ny nabo på en kopp kaffe. Når vi sier fra mot diskriminering. Når vi bruker stemmen vår, både ved lunsjbordet, i avisa og i valglokalet. Når vi møter opp, prater og diskuterer med hverandre, på tvers av bakgrunn, tro, identitet eller meninger, samtidig som vi støtter hverandres grunnleggende rettigheter og menneskeverd.
Vi har sett at det nytter. Ved høstens stortingsvalg var valgdeltakelsen den høyeste på 36 år. Det viser at vi bryr oss og at engasjementet lever. Men vi kan ikke lene oss tilbake. Vi har et felles ansvar. Og det starter med deg og meg. I hverdagen. I nærmiljøet.
Innlegget er basert på en uttalelse fra Human-Etisk Forbunds landsmøte og har blitt gjort om til et leserinnlegg. Innlegget ble publisert i Østlandsposten den 26.09.2025 og Avisa Nordland 27.09.2025 og i Eikernytt og Østlendingen 28.09.2025. Den 29.09.2025 ble den publisert i Ringerikes Blad og Haugesunds Avis. Den 30.09.2025 kom den i Fanaposten, Glåmdalen, og Sarpsborg Arbeiderblad. Den 01.10.2025 kom den i Akershus Amtstidende og den 02.10.2025 kom den i Tvedestrandsposten, Varden, og Telemarksavisa. Den 08.10.2025 kom den i Kronstadposten.
Christian Lomsdalen er ph.d-stipendiat ved Universitetet i Bergen etter mange år i den videregående skolen som lektor. Ved siden av dette lager han podkast og leder Human-Etisk Forbund. Du finner han også på podkastene Tanketrigger, Frokostkaffen, og PedsexPod. Han er førstegenerasjons bergenser, far og bonusfar til fire, og alltid engasjert. Ateist, feminist og humanist.