For å hindre læringstap ønsker Bergens Tidende og Tenketanken Agenda at vi skal kutte ned på sommerferien. Skolebyråden i Bergen fokuserer bare på realfagene. Å innføre sommerlesningsprogrammer ville være en bedre start, det hindrer læringstap og er attpåtil gratis.
Man kan si mye positivt om sommerferiene. Det er (forhåpentligvis) godt vær, barna har mye tid til lek, de får tid sammen med foreldrene, tid nok for de av elevene som har to familier, og det er tid til å finne på ting alene. Men det er også utfordringer knyttet til sommerferiene; Barn med lengre ferier enn foreldrene, økonomiske vanskeligheter, eller andre problemstillinger, inkludert det som Bergens Tidende og Tenketanken Agenda tar opp om at sommerferien er så lang, som medfører læringstap, særlig for de svakeste elevene.
Det er mye som tyder på at dette er et reelt problem, men forskningen er basert på en helt annen sosial situasjon og med en helt annen feriestruktur. Sommerferien for amerikanske skolebarn er normalt sett nærmere tre måneder samtidig som foreldrene deres i liten grad har ferie eller eventuelt må dekke jobbfraværet av egen lomme. Dette sammen med en vesentlig større sosial forskjell mellom fattig og rik gir forskjeller så store at forskning på amerikanske barn i liten grad kan overføres til norske forhold.
Samtidig ser vi at det også her er klare sosiale forskjeller. Skolebyråden i sin begrunnelse for hvorfor Bergen kommune foreløpig ikke har gjort som i Oslo, er at de i Oslo har ”merket de sosiale forskjellene tidligere enn oss, men dette er et problem som kommer til å vokse i Bergen”. Som om dette skulle være et nytt fenomen i Bergen. Bergen kommunes egne levekårskartlegginger og byens historie viser at det har vært, og er store sosiale forskjeller også her i byen.
Vi kan vende tilbake til det amerikanske utgangspunktet. Forskning på læringstapet viser at dette kan begrenses eller veies opp for ved å gjennomføre programmer for lesing om sommeren. Her kan elevene, i samarbeid med lærere som kjenner dem, velge seg bøker tilpasset deres nivå, ferdigheter, og muligheter som de skal lese gjennom sommerferien. Bergen bibliotek har allerede et sommerlesingsprosjekt, men dette er gjerne som oftest for de barna som allerede er gode brukere av biblioteket, og Ikke alltid de barna vi er bekymret for i denne sammenhengen. Gjennom en satsning på sommerlesningsprogrammer vil vi kunne demme opp for et eventuelt læringstap gjennom sommeren, slik elevene i større grad vil kunne ”starte rett på” etter sommerferien, og flere elever vil nok oppleve at de mestrer det å lese bøker. En bonus for kommunen er at dette ikke medfører noen økte utgifter.
For veldig mange elever er skoleåret langt nok. Særlig for de elevene som sliter på skolen. Den lange sommerferien gir dem nettopp tid til å stresse ned, være seg selv og få ladet batteriene. Samtidig har mange elever lyst på og behov for mer læringsmuligheter, også i sommerferien. Da er det synd at skolebyrådens fokus ser utelukkende ut til å være på realfagene. Ser man til Oslo så er sommerskolen også for de som går 1.-7., og har et fagtilbud som inkluderer utprøving av yrkesfag, norsk, engelsk, kinesisk, spansk, tysk og fransk.
Men, om Bergen skal forsøke seg med et sommerskoleprogram er det viktig at man nettopp fokuserer på frivilligheten i det. Oslo kommune har tidligere fremmet forslag om tvungen deltagelse for en del elever. En slik påbudslinje vil nok heller skade motivasjonen for skole fremfor å bedre den. Deltagelse må være frivillig. Et sommertilbud, på lik linje med det å dra på leir med speideren, skateklubben, eller lignende. Det er derimot viktig at kommunen subsidierer en slik sommerskole. Som sørger for at dette blir et tilgjengelig tilbud for de med svak økonomi i byen vår og for å forhindre at det bare er noe for de bemidlede i kommunen noe som ville økt de sosiale forskjellene heller enn å minske dem.
Sommerskole er dyrt for kommunen. Å korte ned på sommerferien vil som BT selv skriver være veldig dyrt, i tillegg til at vi lærere ikke lenger får fulgt opp elevene like godt som før, da vi mister den avtalefestede overtiden som i dag gir lærere avspasering om sommeren. Så hva om vi prøver oss på å etablere et program for sommerlesning i samarbeid med bibliotekene i kommunen, og allerede på småskolen. Der kan elevene velge seg tidsriktige og tilpassede bøker, hvor det må tas hensyn til lesenivå, leseferdigheter, og funksjonsbegrensninger. Elevene får en liten arbeidsoppgave over sommeren, men til gjengjeld begrenses det læringstapet vi ellers antar at vil komme. Det er gratis, det virker, og vi kan gjøre det NÅ.
Dette debattinnlegget ble trykket i Bergens Tidende 25.07.2015 under tittelen “Den lange sommerferien“.
Christian Lomsdalen er ph.d-stipendiat ved Universitetet i Bergen etter mange år i den videregående skolen som lektor. Ved siden av dette lager han podkast og leder Human-Etisk Forbund. Du finner han også på podkastene Tanketrigger, Frokostkaffen, og PedsexPod. Han er førstegenerasjons bergenser, far og bonusfar til fire, og alltid engasjert. Ateist, feminist og humanist.