Ole Paulshus fra Senterpartiet slår fast at ingen mennesker er nøytrale og hevder at Human-Etisk Forbund skyver muslimene og nye landsmenn foran seg. Det første har ingen argumentert mot og det andre er direkte feil.
Det er litt trist å lese Senterpartiets uttalelse i avisen Dagen mandag 5. desember, hvor partiets representant baserer seg på noen premisser som enten er direkte feil eller som ingen har argumentert mot. Etter å ha fulgt skolegudstjenestedebatten over flere år og selv deltatt i den så kan jeg trygt si at verken Human-Etisk Forbund eller andre motstandere av skolegudstjenester benytter seg av verken nye landsmenn eller muslimer i sin argumentasjon. Dagen har tidligere hevdet det samme, og Vebjørn Selbekk har blitt utfordret av meg til å kunne vise til eksempler på dette uten å være i stand til det. Den samme utfordringen går også til Paulshus, som bør kunne dokumentere sin påstand. Det er ikke for å ”skåne” nye landsmenn eller unngå å ”krenke” muslimer vi argumenterer mot forkynnelse i norsk skole – det er for vår egen del og fordi Norge har blitt mangfoldig. Den gruppen som øker mest er de som ikke er medlem noen steder, og de ikke-religiøse.
Paulshus stiller også noen retoriske spørsmål, om hvorvidt det er nøytralt å være humanist, kristen, muslim eller om noen i det hele tatt er livssynsnøytrale. Han slår fast at ingen er livssynsnøytrale. Det har Paulshus helt rett i. Ingen er nøytrale, det har heller ingen hevdet. Det har heller aldri vært poenget at mennesker skal være livssynsnøytrale. Det er samfunnets offentlige institusjoner som skal være livssynsnøytrale. Ikke det offentlige rom, ikke enkeltinnbyggerne, ikke kirken, ikke humanismen, ikke islam – det er det offentlige som skal være livssynsnøytralt. Staten, kommunene og våre felles institusjoner skal være nøytrale. Det skal være nøytralt for å sikre vår alles religionsfrihet – slik at vi alle kan likebehandles og oppleve likeverd. Det er forstemmende å se at Senterpartiets representant ikke ser ut til å forstå forskjellen mellom enkeltmennesker og staten, og mellom det offentlige rom og det offentlige. For å sikre det offentliges nøytralitet må skolegudstjenestene ut av skolene – for skolegudstjenestene er et hinder for dette. Kirken og kristendommen skal derimot ikke ut av det offentlige rom – menneskerettighetene beskytter vår rett til å praktisere vår tro i det offentlige rom. Vi kan derimot ikke forvente å kunne praktisere egen religion som en del av det offentliges tilbud, ei heller i undervisningstiden.
Det ser dessverre ut til at Paulshus har problemer med å skille mellom hva som er HANS religion og hva han mener er VÅR religion. Det er lenge siden luthersk-protestantisk kristendom var den religionen nesten alle bekjente seg til. Nordmenn kommer i dag med medlemskap og ikke-medlemskap i tros- og livssynssamfunn av mange varianter. Stadig flere er ikke medlem noe sted. Stadig færre er med kirken, stadig færre døper sine barn, konfirmasjonstallene er synkende og det samme er kirkens vigselstall. Det er naturlig med en økende ikke-tro i befolkningen. Da kan man ikke lenger snakke om Norge som kristent eller kristendommen som vår religion. Når man samtidig argumenteres med at kristendommen skal favoriseres så er man på farlig kollisjonskurs med menneskerettighetene og den likebehandlingen som Stortinget har vedtatt.
Norsk kultur, tradisjon og religionens plass i samfunnet er ikke statisk. Det har vært en kontinuerlig utvikling på dette området i hele vår historie. De siste 200 årene har det vært en klar dreining i retning av demokrati, likestilling, likeverd og likebehandling. Dette må vi fortsette med. Fordi det gir oss alle muligheten til å leve friest mulig og i tråd med vårt eget livssyn og vår egen filosofiske overbevisning. Så kan vi alle gå til våre gudshus, samlinger eller bønnemøter på fritiden, om vi ikke foretrekker å tilbringe kvelden på sofaen, i naturen eller kanskje i samtale med naboen.
Dette debattinnlegget ble publisert hos Dagen 06.12.2016 under tittelen “Ingen har hevdet at mennesker er livssynsnøytrale eller at de skal være det“.
Christian Lomsdalen er ph.d-stipendiat ved Universitetet i Bergen etter mange år i den videregående skolen som lektor. Ved siden av dette lager han podkast og leder Human-Etisk Forbund. Du finner han også på podkastene Tanketrigger, Frokostkaffen, og PedsexPod. Han er førstegenerasjons bergenser, far og bonusfar til fire, og alltid engasjert. Ateist, feminist og humanist.