Det burde ikke komme som en overraskelse og det burde si seg selv – KRLE-faget er skolepolitikk. Derfor trenger vi også å vite hva som skjer i faget, det vet vi ikke i dag.
Om faget heter KRLE eller RLE, så er det en ting som er et faktum – det er at religionsfaget i skolen og hvordan det skal utformes utelukkende bør håndteres som skolepolitikk. Faget bør behandles som andre ordinære skolefag, og ikke som noe eget eller spesielt, slik det ofte blir i dag.
Vi så allerede i forbindelse med valget i 2013 at flere av partiene så på dette faget som religionspolitikk. I regjeringserklæringen var KRLE-faget kategorisert som religionspolitikk, ikke som skolepolitikk. Denne gangen ser vi det igjen, denne gangen hos for eksempel Arbeiderpartiet. Dette er problematisk av flere grunner, blant annet fordi at det legger andre føringer for argumentasjon og hva som er viktig for de bestemmelsene som skal gjøres.
Faget skal være et objektivt, pluralistisk og kritisk fag som skal fremstille alle religioner og livssyn på en likeverdig og kvalitativt lik måte. Vanskelig nok i seg selv med de bestemmelsene som kom inn i faget i 2013, men desto viktigere at når det er endringer og når man skal diskutere faget – at det er skolepolitikerne, skolebyråkratene, og skolene som får ha ansvaret for dette. Faget eksisterer ikke for at vi skal få en opplæring i ”nasjonens religion”, for at vi skal kunne selv velge religion, eller for å dekke opp for mangler ved kirkens egen dåpsopplæring. Heldigvis. Faget er laget for å gi oss kunnskaper om religioner, livssyn og filosofi. Dette er vesensforskjellig.
Når Arbeiderpartiet nå ser ut til å akseptere premisset til den blåblå-regjeringen om at KRLE er religionspolitikk så er dette en gedigen skuffelse. Istedenfor å behandle dette som en skolesak, hvor vi trenger mer kunnskap om hva som er praksis i skolen i dag, så behandles det som religionspolitikk. Skolen bør være kunnskapsbasert og da er det synd at vi ikke vet hva som foregår ute i skolen. Vi visste ikke hva som var praksis før KRLE ble innført og vi vet fremdeles ikke hva som praktiseres ute i klasserommene over hele landet.
Min bønn til Arbeiderpartiet og de andre politiske partiene er todelt. Vi trenger at de behandler religionsfaget i grunnskolen på samme måte som de behandler religionsfaget i den videregående skolen – På samme måte som alle andre fag og som om det var skolepolitikk det dreide seg om. For det andre så trenger vi å evaluere hva som er praksis i faget, for det vet vi svært lite om. Uansett hva faget heter så trenger vi å vite hva som foregår – slik at vi kan endre faget til å bli et best mulig fag. Et fag som elevene trenger.
Dette debattinnlegget ble publisert hos Laagendalsposten, Oppland Arbeiderblad, Sarpsborg Arbeiderblad, og Avisa Nordland 20.02.2017. Publisert hos Bladet Vesterålen 21.02.2017 og i Sandefjords blad 22.02.2017. Det ble trykket i Romerikes blad 23.02.2017. Debattinnlegget ble trykket i Norge i dag den 02.05.2017.
Christian Lomsdalen er ph.d-stipendiat ved Universitetet i Bergen etter mange år i den videregående skolen som lektor. Ved siden av dette lager han podkast og leder Human-Etisk Forbund. Du finner han også på podkastene Tanketrigger, Frokostkaffen, og PedsexPod. Han er førstegenerasjons bergenser, far og bonusfar til fire, og alltid engasjert. Ateist, feminist og humanist.