Ja, det kan kalles humanistisk konfirmasjon

Konfirmasjon er en styrkelse av ungdommen, og det er positivt. De ønsker å lære mer!

Jeg finner det litt interessant at Inger Sigh Petersen først synes det er leit at hun ikke kan kalle seg humanetiker selv om hun er kristen før hun i neste avsnitt synes det er dumt at humanistene bruker betegnelsen konfirmasjon. Det er ingenting som tilsier at hun ikke kan kalle seg humanist eller humanetiker om hun ønsker å kalle seg dette, men hun må nok regne med å måtte forklare seg om sin bruk av ordet til folk som ikke forstår hennes bruk av ordet.

Da er det nok lettere med humanistbegrepet – her er det lang tradisjon for å kalle seg kristenhumanist, akkurat som vi humanister (og lærebøker i KRLE-faget) av og til kaller oss livssynshumanister for å gi en nærmere forklaring til hva slags humanist det er snakk om. Det samme er det med begrepet konfirmasjon – et begrep som de kristne hentet fra romerne som hadde en annen type overgangsseremoni knyttet til dette begrepet og som etter en lang kristen historie har funnet sin vei videre til også ikke-religiøse seremonier. På lik linje med at humanistene verken eier begrepet humanisme eller humanetikk så eier heller ikke kristne begrepet konfirmasjon.

Ordet konfirmasjon har flere betydninger, noe også Den norske kirke anerkjenner. Det burde med andre ord ikke være kontroversielt at Humanistisk konfirmasjon baserer seg på betydningen ”å styrke” som også Kirken trekker frem ved høve. Når den norske konfirmasjonsseremonien har vært så nært knyttet til staten som den har vært så har denne seremonien en mer statlig og jurdisk historie, og er i større grad et fellesbegrep for hele det norske samfunnet enn hva motstanderne av humanistisk konfirmasjon anerkjenner det som.

Men Inger, jeg håper og tror at både hjem, skole og kirke oppmuntrer til kritisk tenkning og refleksjon, men jeg klarer ikke å se at det er et argument mot humanistisk konfirmasjon. Derimot vil jeg påstå at det er et gode med mer av dette. Særlig når dette er noe ungdommene selv har ønsket seg og er motivert for.

Selv hadde jeg håpet at vi hadde kommet lenger enn at det skulle være kontroversielt med humanistisk konfirmasjon i våre dager. Jeg ser ingen grunn til å kjempe mot eller konkurrere med kirkelig konfirmasjon. Det får være opp til ungdommene selv hva de ønsker å velge, så får vi som tilbyr konfirmasjoner være flinke til å tilby gode og interessante opplegg.

_{Dette debattinnlegget ble publisert av Avisa Hordaland 16.05.2017 under tittelen “– Ja, det kan kallast humanistisk konfirmasjon!“.}