Artikkelen «Nytt barn, ny hverdag» om unge foreldre, i RB 4. desember er på mange måter flott, den viser at også unge mennesker oppleve det som noe positivt å få barn, men det er et stort men i denne artikkelen. Det virker som skribenten, både i artikkelen og i sin egen kommentar, kun fokuserer på hva som ikke lenger er mulig å gjøre og hva de «mister». Jeg m å si at jeg virkelig ikke skjønner dette fokuset.
Ja, det er slik at man ikke lenger kan dra ut på byen på kort varsel, og det er litt mer tungvint å ha kjempefester hjemme. Barnevakter må skaffes, og det er noen andres behov som alltid kommer foran dine, men er det virkelig et problem? Det virker nesten som om det er det eneste skribenten klarer å tenke på i denne sammenhengen.
Oppveier til fulle
Selv fikk jeg mitt første barn noen måneder før jeg fylte 23 og fikk nummer to litt over en måned etter at jeg fylte 24. Jeg sier ikke at det ikke av og til er slitsomt, at søvnen ikke kunne vært bedre, men hva så , det jeg får igjen av å ha barn, oppveier det til det fulle og mer til. At jeg ikke kan dra på byen lenger, tenker jeg ikke en gang på , vokse opp må man jo gjøre før eller siden.
Skribenten skriver ogs å at man er spesielt tøff som skaffer seg et barn i ung alder, ja det er jeg enig i, hvis man er under 20 og fortsatt i videregående, er jeg enig, men hvis du har passert videregående og har en trygg tilknytning til samfunnet gjennom studier eller jobb, ser jeg ingen grunn til å ikke få barn. Jeg klarer ikke å se at man er spesielt tøff heller, du har jo mye mer energi og er mer fleksibel når du er i 20-årene. Greit nok at du sannsynligvis ikke har det økonomiske grunnlaget som du har i 30-årene, men sannsynligvis kan du tilby mye bra selv om Armani-smokker ikke står på handlelisten.
Eksemplarisk forslag
Norge trenger, for å opprettholde folketallet, at yngre mennesker får flere barn, dette gir mindre risiko for svangerskapskomplikasjoner, gir sannsynligvis flere barn til samfunnet, mindre risiko for at man trenger befruktningshjelp og er billigere for samfunnet når fødselspermisjonen skal gjennomføres.
Isteden for å fokusere på alt det negative, trekk heller frem det som er positivt. Legg ogs å press på makthaverne, både i stat og kommune, slik at de innfører gode ordninger for unge foreldre. Rådmannen i Eidsvoll kommunes forslag om å tilby ytterligere subsidiering av barnehageplasser for barn hvor begge foreldrene er under utdanning er et eksempel til etterfølgelse.
Christian Lomsdalen er ph.d-stipendiat ved Universitetet i Bergen etter mange år i den videregående skolen som lektor. Ved siden av dette lager han podkast og leder Human-Etisk Forbund. Du finner han også på podkastene Tanketrigger, Frokostkaffen, og PedsexPod. Han er førstegenerasjons bergenser, far og bonusfar til fire, og alltid engasjert. Ateist, feminist og humanist.