Hva med å innføre “Summer Reading Programs” i Norge?

I mange filmer og bøker som fremstiller livet i amerikanske skoler ser man ofte at elevene over sommeren får i oppgave å lese et visst antall bøker. Enten dette er klassikere, nyere bøker eller bøker elevene selv har valgt ut. Dette ser ut til å variere litt. Dette gjøres for at elevene skal få en viss felles dannelse (ved klassisk litteratur eller der alle leser de samme bøkene), for å forhindre det som kalles “summer learning loss” eller “summer slide“, og for å minske gapet mellom elevene med forskjellig sosioøkonomisk bakgrunn.

I USA ser man også at 95% av bibliotekene tilbyr slike opplegg. Dette har også vært forsøkt enkelte steder i Norge. Dette har da vært snakk om frivillige opplegg som eksisterer utenfor skoleverket.

I min tid som vikar (og elev) på forskjelige klassetrinn i alle tre skoleslagene har jeg hørt uttalt av mange elever at de aldri leser bøker, eller at de aldri leser bøker som de ikke har blitt fortalt av skolen at de leser. Det er dog grunn til å tro at dette bildet ikke helt stemmer ettersom forskninger viser at også gutta leser. (Problemet her er at jeg også har hørt jenter komme med samme utsagn. Det kan se ut som at jenter som ikke leser, ikke blir forsket på.) Dette er da ofte snakk om kortere tekster når man ser på hva slags tekster de trekker frem.

Mangelen på lesing av lengre sammenhengende, skjønnlittererære og saksorienterte, tektster er problematisk av flere grunner. Først og fremst fordi at gjennom å aldri lese slike tekster vil de aldri oppleve hvor gøy det er å lese. Det vil også begrense deres leseferdigheter og de vil lese saktere og/eller svakere enn de ellers ville gjort om de leste mer. Det at de er svakere lesere vil også være hemmende i forhold til videre studier, etterutdanninger, fagutdanninger med mer. Ettersom lesingen da vil være mer krevende for dem enn om de er erfarne lesere.

Fremhevingen av lesing som fritidssyssel bærer nok preg av min oppvekst i et hjem med meterlange bokhyller, min egen lange fartstid ved universitetene i Norge, og det å ha foreldre og besteforeldre med høyere utdanning, samtidig så ser jeg at bøker er en fritidsaktivitet vi stort sett alltid kan drive med. Som i liten grad er avhengig av andre mennesker, hvilke hjelpemidler vi har tilgjengelig og hvor vi er. Vi kan stort sett alltid ta opp en bok…

Man må også ta hensyn til de med dysleksi, svaksynte og andre. Det er ikke alle som bøker er like tilgjengelige for og i en skolesammenheng så vil man også måtte ta hensyn til tilpasset opplæring for disse gruppene. Samtidig så har den teknologiske utviklingen kommet relativt langt. Man kan velge å lese enklere bøker, bøker som er laget for at de skal være lettere å lese for svaksynte, på lesebrett hvor man kan styre tekststørrelsen, og man kan assistere lesningen ved hjelp av lydbøker, blindeskriftbøker og så videre. Det er med andre ord mulig å tilrettelegge et slikt sommerlesningsprosjekt for de gruppene som bøkene er vanskeligst tilgjengelig for.

Problemstillinger:
Hvis man vurderer å starte opp et slikt sommerlesningsprogram så blir det et spørsmål om når i skolegangen man skal begynne med dette. I barneskoleklassene jeg har jobbet i har jeg stort sett lagt merke til at de er relativt gode på å få elevene til å lese i skoletiden. Jeg tenker at det å strekke dette over til å gjelde lesing i sommerferien ikke vil være veldig vanskelig og at man vil få størst effekt av slike programmer hvis man begynner med dette allerede så tidlig. Kravene til hva de skal lese og hvor mye de skal ha lest vil jo selvfølgelig måtte tilpasses alderstrinnene og de individuelle elevene.

Det kan være vanskelig å vite om elevene har lese bøkene, men hvordan sjekker vi noen elevers arbeidsoppgaver? Gjennom at elevene presenterer dem, skriver om dem, snakker om dem eller på noen annen måte formidler det de har gått igjennom. Hvis de for eksempel har en felles bok og en eller flere som er valgfrie så vil man kunne ha klassediskusjoner om fellesboken. Jeg ser også at flere skoler i USA praktiserer at elevene må skrive en leselogg som foreldrene undertegner.

Jeg ser at flere av skolene som jeg har funnet stoff om fra USA referer til at selvvalgte bøker eller selvvalgte bøker innenfor visse rammer øker leselysten og effekten av sommerlesningen gjennom at elevene blir mer motiverte for lesingen. Det vil kanskje være lettere å ha felles bøker jo høyere opp de kommer i alderstrinnene, gjerne da også sammen med valgfrie bøker.

Tradisjonelt dreide summer reading programs i USA om å lese de klassiske bøkene, store verk som var regnet som viktige å ha lest for å underbygge dannelsen. I dag så er dette bildet ganske blandet, hvor man har en miks av store klassikere og nyere bøker. Bøker fra forskjellige sjangre og også fra sakprosaen. Det er med andre ord mindre fokus på de store verkene og mer fokus på at det skal være gøy å lese og at det skal være gode bøker. Her er noen eksempler; fra Kinkaid Middle School i Texas, Richardson School District i Texas generelle liste og for studenter på høyt nivå og Fairfanks County i Virginia. Det publiseres også lister på forskjellige nettsider med tips til bøker, blant annet 12 Summer Reading Lists For Kids and Teens: 2014 og High School Summer Reading Lists for 2013. Det vil med andre kunne være mange måter å løse dette på. Et oppsett hvor det er noen få faste bøker, mange bøker å velge mellom, og kanskje også en mulighet for å kunne be læreren om å få lese en bok som ikke står på listen vil nok kunne gi elevene den fleksibiliteten de trenger for å finne noe de kunne være interessert i å lese.

Jeg tenker at dette må være opp til de som kjenner de forskjellige elevene om det skal være noen restriksjoner på hvilke bøker de får velge. Dette gjelder særlig bøker som ikke er på listene og som elevene har lyst til å lese. Lærerne må med andre ord være ansvarlige for å påse at elevene finner seg lektyre i sommerlesningsprogrammet som ikke ligger for langt under deres nivå. Dette går igjen på dette med tilpasset opplæring. Bøkene skal ikke velges bare fordi at en skal bli fort ferdig med dem… Ut over dette så bør elevene i så stor grad som mulig hjelpes til å finne bøker som de vil like og som de vil klare å lese en lat dag på stranden.

Hva kan bli gevinsten av et slikt program:

  1. Det kan minske det sosioøkonomiske gapet
    Gapet mellom elevene fra forskjellige sosioøkonomiske lag øker i sommerferiene. Gjennom at de elevene som ellers ikke ville lest noe særlig i sommerferiene ellers også må plukke opp en bok eller to i løpet av sommerferien holder de ferdighetene sine i større grad i hevd over sommeren og slipper å starte lenger bak sine klassekamerater etter ferien.
  2. Mindre repetisjon og raskere i gang
    Når elevenes leseferdigheter opprettholdes i løpet av sommeren slipper man å måtte reparere dette som det første man gjør når man kommer tilbake. Man kommer raskere i gang med det man burde gjøre dette året.
  3. Elevene er allerede i gang
    Gjennom å måtte ha noe skolefokus også i sommerferien er det mulig at elevene i større grad er i skolefokus når de er tilbake etter ferien.
  4. Felles samtaletema
    Når elevene har gjort dette arbeidet i løpet av sommeren så har man noe å snakke om og presentere før læreren kommer trekkende med årets nye stoff. Dette gir også flere knagger for læreren til å henge årets nye fagstoff på for å relatere det til elevenes liv. Hvis det er slik at noen av bøkene har tematikk eller innhold som det kan trekkes linjer til i undervisningen.

Så, dette er hva jeg tror er nødvendig for at dette skal fungere:

  • Vi begynner på småskolen
    Slik situasjonen er i dag tror jeg det blir relativt vanskelig å gi elevene i ungdomsskolen og oppover et slikt leseprosjekt. Det vil antagelig bli oppfattet som invasjon av sommerferien blant mange. En del lærere vil nok få dette til på en god måte. Andre ikke.
  • Det gjøres nasjonalt
    Hvis bare en lærer, en klasse, en skole, en kommune, et fylke gjør dette så vil dette antagelig virke rart, unødvendig og, for elevene, urettferdig. Jeg tror også at barn over hele landet vil ha godt av dette og vil tjene på dette. Så derfor bør det være slik over hele landet. Kanskje det kan produseres nasjonale forslagslister, men det må være opp til de lokale skolene og lærerne hva som skal stå på listene til de forskjellige skolene og klassene.
  • Tidsriktige bøker
    En forutsetning for at dette skal bidra til å øke leselysten, ikke drepe den, er at bøkene som elevene skal lese må appellere til dem og være relativt lettleste. Å bare tilby dem Ibsen, Garborg, Shakespeare og Tolstoj vil være kontraproduktivt. La oss tilby dem det vi tror at de faktisk vil ha, iblandet klassikere, biografier, fagbøker og så videre.
  • Tilpasset lesemengde, boktype og medium
    Det er viktig at vi verken undervurderer eller overvurderer elevene våre. Bøkene de skal få lese og antallet bøker vi krever at de skal lese, må være tilpasset deres alderstrinn generelt og deres ferdighetsnivåer individuelt. Det må også være rom for at de velger å benytte seg av lydbøker på hele eller deler av bokmengden de skal igjennom, slik at vi størst mulig grad motiverer dem til å oppsøke litteraturen.
  • Få med bibliotekene
    Jeg tror ikke dette er mulig å få gjennomført uten samarbeid med de lokale bibliotekene. De vil antagelig også hoppe av glede over å få mulighet til å bli med på noe slikt. Bibliotekene er nødvendige når det kommer til å finne ut hvilke bøker som skal med på listene, sikre at det er nok av de forskjellige bøkene inne, og at det er alternative medium tilgjengelig for de som trenger det.

Selv om jeg skriver at det er nødvendig å gjøre dette nasjonalt for at det skal få noen særlig effekt og gjøre det til noe normalt at man har leseprosjekt om sommeren så tror jeg at dette aldri vil komme i gang uten at noen lærere og noen skoler går foran. Ved høve, hvor jeg vet at jeg skal ha den samme klassen på begge sider av sommerferien, så har jeg bestemt meg for å prøve å sette opp et slikt leseprosjekt for elevene mine. Gjør du det samme?

Les mer om temaet:
Summer Reading: Closing the Rich/Poor Reading Achievement Gap (Language and Literacy Series)

Summer reading loss accounts for roughly 80% of the rich/poor reading achievement gap. Yet far too little attention is given to this pressing problem. This timely volume now offers not only a comprehensive review of what is known about summer reading loss but also provides reliable interventions and guidance.
How to Inspire Your Students to Read this Summer
“Some teachers like to get back all their classroom library books before the school year ends. I was not that teacher. Check ’em out, read ’em, and share ’em. A dog-eared, weathered book returned in fall (or not) is an ideal book in my book. And we all know this: when kids independently read during June, July and August, it works wonderfully against what’s known as Summer Slide.”

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.