Human-Etisk Forbund Hordaland har i sitt arbeide med å kartlegge religionsutøvelse i bergensskolene avdekket en utstrakt ukultur for religionsutøvelse i bergensskolene. Også mine egne diskusjoner med andre lærere i bergensområdet har bekreftet dette.
Det er dessverre ikke noen få enkeltsaker som peker seg ut, men det dreier seg heller om systemiske feil når vi som borgere ser at mange skoler bruker store deler av desember til å øve til skolegudstjenester og forkynnende syngespill, når det ikke er gode alternativer til gudstjenester i skoletiden og når skolene ikke ser ut til å ha et reflektert forhold til hva det vil si å ha et samarbeid med et tros- og livssynssamfunn.
Det gleder meg stort at den forrige byråden for skolesaker i Bergen kommune, Charlotte Spurkeland, ønsket å rydde opp i dette og sikre at lover og regelverk på området blir fulgt. Håpet er at også den nye skolebyråden følger opp. Det er beklagelig å si at dette er nye toner fra Bergen kommune, men det er gledelig at endringen skjer. Dette er heller ikke snakk om nye regler som kommunen og skolene ikke skulle vært vant til. Det er snart 10 år siden Norge ble dømt i den europeiske menneskerettighetsdomstolen for KRL-faget og det er 45 år siden skolene ikke lenger skulle stå for dåpsopplæringen.
Det at man ser at mange skoler i dag ikke har et reflektert forhold til Den norske kirke er dessverre synd. Vi ser i rapporten fra Human-Etisk Forbund Hordaland at en skole svarer at de ikke har noe samarbeid med noen trossamfunn for senere å fortelle at alle skolens 6. klassinger får besøk av Den norske kirke for å gjennomføre ”undervisningsopplegget” ”Vandring i Bibelen” som er utarbeidet av en forkynnende part, det norske bibelselskapet. Ut i fra egen erfaring er dette verken unikt eller spesielt for denne skolen. Det kan se ut som Den norske kirkes spesielle situasjon i det norske samfunnet medfører en blindhet for at dette er et trossamfunn på linje med andre trossamfunn. Skolene burde reflektere mer over dette og samarbeide med flere/alle trossamfunnene i sin nærhet for å oppfylle opplæringslovens §2.4 om at ”[d]ei same pedagogiske prinsippa skal leggjast til grunn for undervisninga i dei ulike emna”.
På tross av at Bergen er en pluralistisk by med templer, kirker og gudshus tilhørende mange religiøse retninger er min erfaring at det er stort sett kirkene elevene har fått besøke i løpet av undervisningstiden sin. På tross av Bergens varierte utvalg av slike steder. På mindre steder med lang vei til slike bygninger utenom kirker kunne nok dette ha blitt unnskyldt. Men ikke i en by som Bergen.
Lektorlaget var ute i BT onsdag 17.12 med beskjed om at for mange skoler bruker for mye tid på kos, øving og annet frem mot jul, men dette foregår ikke bare frem mot jul. Flere skoler har forkynnende syngespill andre tider av året også, for eksempel Kronstad skole som i 11 år har hatt det samme forkynnende påskespillet. Dette bruker de masse verdifull undervisningstid på å øve frem. Tid som siden dette er forkynning ikke kan plasseres i RLE-timene og som krever at man sikrer gode og likeverdige alternativer for de elevene som av forskjellige grunner ikke kan delta på dette.
Det gledet meg stort at den forrige byråden ønsket å ta tak i dette. Jeg håper den nye byråden også ønsker dette, men det er en stor oppgave som ligger foran henne. Jeg håper hun lykkes.
Denne kronikken ble opprinnelig publisert den 11.01.2015 i Bergensavisen under tittelen “Byrådens store oppgave”. På grunn av at kronikken ble sendt inn under den forrige byråden og Bergensavisen har forsøkt å tilpasse kronikken til at den nye byråden har tatt over er det noen ulogiskheter i språket. Disse ulogiskhetene er rettet opp her.
Christian Lomsdalen er ph.d-stipendiat ved Universitetet i Bergen etter mange år i den videregående skolen som lektor. Ved siden av dette lager han podkast og leder Human-Etisk Forbund. Du finner han også på podkastene Tanketrigger, Frokostkaffen, og PedsexPod. Han er førstegenerasjons bergenser, far og bonusfar til fire, og alltid engasjert. Ateist, feminist og humanist.