Religionsutøvelse i skolen, det skjer ikke bare i Bergen

Human-Etisk Forbund Hordaland har i sitt arbeide med å kartlegge religionsutøvelse i bergensskolene avdekket en utstrakt ukultur for religionsutøvelse i bergensskolene. Mine egne diskusjoner med lærere fra hele landet tilsier at dette også skjer i andre byer og steder i Norge.. Det er med jevne mellomrom også nyhetsinnslag om ikke-reglementert religionsutøvelse i Norges skoler.

Det er dessverre ikke noen få enkeltsaker som peker seg ut. Omfanget tyder på at det dreier seg om systemiske feil når vi ser at mange skoler bruker store deler av desember til å øve til skolegudstjenester og forkynnende syngespill, når det ikke er gode alternativer til gudstjenester i skoletiden og når skolene ikke ser ut til å ha et reflektert forhold til hva det vil si å ha et samarbeid med et tros- og livssynssamfunn.

Det gleder meg stort at byråden for skolesaker i Bergen kommune ønsker å rydde opp i dette og sikre at lover og regelverk blir fulgt. Det er nødvendig at også resten av landets byråder, kommunestyrer og rektorer tar tak i dette. Dette er ikke et ”bergensproblem”. Det er ikke snakk om nye regler som kommunene og skolene ikke skulle vært vant til. Det er snart 10 år siden Norge ble dømt i den europeiske menneskerettighetsdomstolen for KRL-faget og det er 45 år siden skolene ikke lenger skulle stå for dåpsopplæringen.

Det at man ser at mange skoler i dag ikke har et reflektert forhold til Den norske kirke er dessverre synd. Vi ser i rapporten fra Human-Etisk Forbund Hordaland at en skole svarer at de ikke har noe samarbeid med noen trossamfunn for senere å fortelle at alle skolens 6. klassinger får besøk av Den norske kirke for å gjennomføre det forkynnende ”undervisningsopplegget” ”Vandring i Bibelen”. Ut i fra egen erfaring er dette verken unikt eller spesielt for denne skolen. Det kan se ut som Den norske kirkes spesielle situasjon i det norske samfunnet medfører en blindhet for at dette er et trossamfunn på linje med andre trossamfunn. Skolene burde reflektere mer over dette og samarbeide med flere/alle trossamfunnene i sin nærhet for å oppfylle opplæringslovens §2.4 om at ”[d]ei same pedagogiske prinsippa skal leggjast til grunn for undervisninga i dei ulike emna”.

På tross av at Bergen er en pluralistisk by med templer, kirker og gudshus tilhørende mange religiøse retninger er min erfaring at det er stort sett kirkene elevene har fått besøke i løpet av undervisningstiden sin. På mindre steder med lang vei til slike bygninger utenom kirker kunne nok dette ha blitt unnskyldt. Samtidig så bør også skoler i mindre pluralistiske strøk også legge til rette for slike besøk, hvis de også besøker kirker.

Lektorlaget var ute i BT onsdag 17.12 med beskjed om at for mange skoler bruker for mye tid på kos, øving og annet frem mot jul, men dette foregår ikke bare frem mot jul. Flere skoler har forkynnende syngespill andre tider av året også, en skole i Bergen har hatt samme forkynnende påskespillet på programmet i 11 år, med fremføring i kirken. Dette bruker de masse verdifull undervisningstid på å øve frem. Tid, som siden dette er forkynning, ikke kan plasseres i RLE-timene og som krever at man sikrer gode og likeverdige alternativer for de elevene som av forskjellige grunner ikke kan delta på dette.

Det gleder meg stort at byråden i Bergen ønsker å ta tak i dette, når får vi høre lignende lovnader fra resten av landet?

Denne kronikken ble opprinnelig publisert den 06.01.2015 på Nyemeninger.no under tittelen “Religionsutøvelse i skolen, det skjer ikke bare i Bergen“.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.