Skolegudstjenesteordningen er døende, koblet til respirator, og vi VET det…

Hvorfor ellers velger skoler, rektorer og kommuner landet over å ikke følge opplæringsloven,
Utdanningsdirektoratets regelverk og rådene gitt i dommen fra den europeiske menneskerettighetsdomstolen? Et regelverk som i følge Utdanningsdirektoratets direktør er lett å følge.

Det er nå snart 10 år siden §2-3a ble konkretisert og skrevet inn i Opplæringsloven som en egen paragraf etter at fritaksreglementet i norsk skole tidligere hadde vært en del av andre paragrafer. Det er 5 år siden Utdanningsdirektoratet kom med sin konkretisering av regelverket for gudstjenester i skoletiden. Det har også blitt sendt ut flere rundskriv om regelverket.

På tross av dette ser vi hvert år at mange skoler velger å ha undervisning som alternativ til gudstjenestene, lar elever rydde og ordne for elevene som er i kirken, eller gir elevene/de foresatte beskjed om at elevene gjerne kan være hjemme mens resten er i kirken. Alle disse alternative oppleggene er ikke gode og likeverdige til skolegudstjenesten. Og som Jon Wessel-Aas sier til Nettavisen:
– Det er ikke slik at politiet tvinger deg inni kriken, men hvis du er ikke-troende eller tilhører en annen religion, hvor frivillig opplever barna – og foreldrene – at det er å «stå utenfor»? Dessuten – min erfaring er at alternativene er nokså tomme for innhold

Det syndes også stort mot kravet om at gudstjenesten ikke skal ha noe med RLE-faget å gjøre, at det skal gis informasjon om begge oppleggene samtidig og i god tid, at øving til gudstjenesten dekkes av det samme regelverket, og det må komme årlig informasjon om fritaksordningen (selv om skolen har samlet inn foreldrenes ønske om deltagelse ved innskrivningen til skolen). Dette kommer da selvfølgelig ved siden av kravet om at skolen “må ha sørget for ikke-diskriminerende fritaksordninger eller alternativer som er gode for dem som melder fritak”. Dette må altså være klart før skolen videreformidler invitasjonen fra kirken om deltagelse på gudstjeneste i skoletiden.

Det er ingen tvil om at gudstjenester er forkynning, selv gudstjenester som foregår i skoletiden. Det har Kirkens Liturgisenter, Kirken selv og biskopen i Nidaros alle skrevet på sine nettsider. Det er med andre ord fullstendig enighet i kirken om at gudstjenester er noe man deltar i, ikke observerer, og at det dreier seg om forkynnelse. Så mye respekt må vi ha for kirken at vi tar dem alvorlig.

Hadde gudstjenester før jul, påske og pinse vært en mer levende tradisjon i vårt samfunn så hadde det ikke vært nødvendig for skoler og kommuner sin side å opprettholde denne tradisjonen gjennom å gi elevene et dårligere og mindreverdig tilbud enn hva lovverk og regelverk gir dem rett på. Hadde vi hatt tillit til at norske borgere selv ønsket å delta i høytidsgudstjenester så hadde det vært en selvfølge å tilby elevene våre gode alternative opplegg og aktiv påmelding til begge tilbud.

Denne kronikken ble opprinnelig publisert den 22.12.2014 på Verdidebatt.no under tittelen “Skolegudstjenesteordningen er døende, koblet til respirator, og vi VET det…” og på Skolegudstjenester.no under samme tittel.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.