Regjeringen ønsker diskriminere trossamfunn utenfor Den norske kirke

Den blåblå regjeringen ønsker å øke tilskuddet til Den norske kirke uten å øke støtten tilsvarende til andre tros- og livssynssamfunn – i strid med grunnloven.

Grunnlovens §16 er en relativt lettfattelig paragraf. Særlig den siste setningen som sier at ”[a]lle tros- og livssynssamfunn skal understøttes på lik linje”. På tross av dette har den nåværende regjeringen sendt et lovforslag på høring som vil være i strid med dette. Som en del av skilsmissen mellom Den norske kirke og Norge har Kulturdepartementet og Thorhild Widvey avviklet boplikten for prestene. Som kompensasjon får prestene en lønnsøkning på 50 000 kroner per år. Dette er nærmere 70 millioner når alle de bopliktige prestene har fått sitt.

På bakgrunn av bestemmelsen i grunnloven har kirkeloven og loven om trossamfunn sine bestemmelser om finansering lagt støtten til Den norske kirke til grunn for beregningen av støtten til alle andre tros- og livssynssamfunn. Dette er for å forhindre diskriminering mot andre religioner og troende utenfor Den norske kirke. Dessverre har ikke disse bestemmelsene fungert helt etter intensjonen – den siste tidens oppstyr rundt ikke-medlemmer som allikevel står som medlemmer i folkekirken er bare en del av problemstillingen. At pensjonsutgifter ikke dekkes av kirkens eget budsjett og at boutgifter for prester og støtte gitt over reviderte budsjetter heller ikke har blitt regnet med i beregningsgrunnlaget er andre åpenbare problemer.

Så lenge det er en enighet i Norge om at vi skal yte støtte til tros- og livssynssamfunn må det være en forutsetning at alle sammen får like mye støtte. Det er den eneste måten å forhindre diskriminering. Ønsket fra den blåblå regjeringen om at denne lønnsøkningen og ”lignende tilfeller” ikke skal gi utslag på støtten til de andre er åpenbart i brudd med dette, og dermed grunnloven. Det er også lett å spekulere i at denne bestemmelsen vil benyttes når kirken må stå for sine egne pensjonsutgifter. Pensjonsutgifter på opptil 200 millioner sammen med boutgifter på 70 millioner kroner ville gitt en økning i støtten til andre tros- og livssynssamfunn på 14%, eller over 40 millioner kroner. Et beløp det er forståelig at Widvey vil unngå å måtte plusse på toppen av utgiftene de allerede har med den økte støtten til Den norske kirke – at det vil være diskriminerende og direkte uanstendig å ikke likebehandle er åpenbart ikke et tema.

Grunnlovens prinsipp for støtte til tros- og livssynssamfunn er altså at støtten skal være lik, samtidig, hvilke andre menigheter, trossamfunn og religioner er det som kan regne med å få dekket medlemsvalg, økte lønnsutgifter, eller pensjonsutgiftene sine som egne poster på statsbudsjettet? Dette er selvfølgelig et retorisk spørsmål all den tid ingen andre tros- og livssynssamfunn kan forvente noe slikt. De vil, rettmessig, bli bedt om å finansiere dette over sine vanlige budsjetter.

Et minimum for nye lovforslag bør være at de ikke bør være i strid med grunnloven og at de ikke innfører ny diskriminering. Jeg har tidligere skrevet at vi må ta Den norske kirke seriøst som et eget, selvstendig, og frittstående trossamfunn frem mot neste kirkevalg, hva om vi begynner allerede nå?

_{Dette debattinnlegget ble publisert på Dagsavisens Nye Meninger 01.09.2015 med tittelen «Regjeringen ønsker diskriminere trossamfunn utenfor Den norske kirke«. En redigert utgave er levert inn som høringssvar på til regjeringen med tittelen «Brudd på grunnloven og likebehandlingen av trossamfunnene«.}