Det er synd at Bergens Tidende ikke har fått med seg mer om skolegudstjenesteproblematikken, selv om mye av debatten føres hos nettopp BT…
I Bergens Tidendes leder på julaften fremsettes det en del påstander om ønskene til sekulære mennesker som jobber mot skolegudstjenester, noen av disse påstandene kan nok ikke få stå uimotsagt.
- Det er ikke det offentlige rom som er eller skal være livssynsnøytralt; det er de offentlige institusjonene som skal være dette. Dette er naturlig all den tid staten og dens institusjoner skal være for oss alle og ikke skal diskriminere noen gjennom religiøs praksis. Ute i de offentlige rommene derimot så må vi alle ha toleranse for å møte andres religiøsitet eller mangel på sådan.
- Ingen har fremsatt påstander om at juletregangen må bort, ei heller fra sekulær side. Derimot har noen skoler spurt om barna skal gå rundt juletreet når de allikevel sendte ut et slikt påmeldingsskjema. Å påstå at det har vært en debatt er å trekke debattbegrepet litt langt med tanke på at det ikke var noen som var mot juletregangen…
- Det er heller ingen av folks juletradisjoner eller juletradisjonene i det offentlige rom som har blitt ønsket boikottet eller fjernet. Så vidt meg bekjent har Human-Etisk Forbund nettopp stilt opp i intervjuer, sendt ut pressemeldinger og blitt tatt bilder i juleutstyr nettopp for å formidle det at de ikke er ”i krig med julen”. Dette gjaldt både Lucia-togene, julesangene og juletregangen.
- Bergen kommune har ikke innført noe krav om aktiv påmelding til skolegudstjenestene. Skolebyråden sendte først ut varsel om dette, men dette ble skutt ned av resten av byrådet. Dessverre.
- Problemet i Bergen kommune har heller aldri vært en mangel på gode og ryddige regler. Problemet har vært og er at reglene ikke har vært fulgt.
- Human-Etisk Forbund og vi andre som kjemper mot dagens ordning med skolegudstjenester bruker nær sagt aldri andre religiøse minoriteter som begrunnelse for hvorfor vår felles skole skal være sekulær. Dette går på menneskerettighetene og den trosfriheten vi alle i et samfunn har krav på å ha.
Ja, kristendommens plass i samfunnet er på vikende front. Det ser vi både på medlemstallene, kirkegangen, undersøkelser om hvor mange som tror på Gud, og så videre. Det betyr ikke at uheldige ordninger fra da Norge var mer monoreligiøst bør bestå eller passere uten kritikk. Et mangfoldig samfunn med en skole som er til for alle skal ikke fremme en bestemt religion eller en bestemt retning av en religion på bekostning av andre tros og livssynssamfunn. FN og Europarådets Menneskerettighetsdomstol har vært soleklare på dette området noe Senter for Menneskerettigheter og Holocaust-senteret slår fast i Dagbladet lille julaften.
Med dette ønsker jeg deg dere alle en god jul, et godt nyttår og jeg håper at god, gammel, etterrettelighet vender tilbake til Bergens Tidende i det nye året.
Dette debattinnlegget ble trykket i en noe forkortert utgave i Bergens Tidende 07.01.2016 under tittelen “Ikke gull alt som glitrer…“.
Christian Lomsdalen er ph.d-stipendiat ved Universitetet i Bergen etter mange år i den videregående skolen som lektor. Ved siden av dette lager han podkast og leder Human-Etisk Forbund. Du finner han også på podkastene Tanketrigger, Frokostkaffen, og PedsexPod. Han er førstegenerasjons bergenser, far og bonusfar til fire, og alltid engasjert. Ateist, feminist og humanist.