Barn og ungdom har krav på god seksualitetsundervisning

Seksualitetsundervisningen er ikke nøytral og normfri, derimot må den være normkritisk og innholdet godt nok til å være i tråd med menneskerettighetene.

Øyvin Hasting svarer meg i Dagen 24. januar. Først og fremst er det viktig å understreke at menneskerettighetene er fundert i mer enn bare menneskerettighetserklæringen av 1948. Menneskerettighetene er i tillegg til den opprinnelige erklæringen etablert i en serie med konvensjoner fra FN som er vedtatt av FN som et fellesskap, ikke bare av vestlige regjeringer. I tillegg har Norge sluttet seg til EUs menneskerettighetskonvensjoner. For som regjeringen selv sier «Seksuelle rettigheter omfatter menneskerettigheter som allerede er anerkjent i nasjonale lover, internasjonale menneskerettighetsdokumenter og omforente erklæringer». Flere av disse finner vi igjen i menneskerettighetsloven og Norges forpliktelser er også fundert i grunnloven.

Jeg forsto meget godt hva Høivik ønsket at skolene skulle gjøre. Problemet var at ønsket ikke ville gitt en god seksualitetsundervisning i tråd med de forpliktelsene Norge har og de behov barna og ungdommene har. Verken nå eller fremover. Nettopp #metoo viser oss at en god, normkritisk, og skamfri seksualitetsundervisning er nødvendig. Det er ikke dagens åpenhet og fokus på selvbestemmelse som er et problem for kvinner (og menn). Problemet som er kommet til syne med #metoo kommer fra tradisjonelle patriarkalske strukturer hvor personer med makt har kunnet utnytte dette ustraffet og hvor det har vært en vilje til å se bort i fra uønsket oppførsel så lenge det var heltene i organisasjonene som sto bak. Dette er en del av normgrunnlaget som vi må være kritisk til, ved siden av andre normer som skaper skam og begrensninger, og som hindrer mennesker i å leve i tråd med egen identitet og seksuelle orientering.

Anki Gerhardsens kronikk viser behovet for et godt språk for den menneskelige seksualiteten – et godt språk som vi må la de unge lære seg gjennom god seksualitetsundervisning. En seksualitetsundervisning som må ha fokus på integritet, identitet, og det å etablere egne og selvstendige grenser for hva en selv ønsker å være med på og gjøre. Uavhengig av hva foreldrene måtte mene, nettopp fordi de unge er selvstendige individer med menneskerettigheter på individuelt grunnlag. Foreldre har rett til å oppdra barna sine i sin egen tro og egen moral. Dette kan allikevel ikke sees uten å ta hensyn til at barna selv har menneskerettigheter i kraft av seg selv. Da kan vi ikke komme bort i fra at elevene har rett på kunnskap om seksuell og reproduktiv helse. Dette innebærer at de må få en seksualitetsundervisning som gjør dem i stand til å ta informerte valg senere i livet. Dette innebærer å lære om abort, prevensjon, homofili, grenser, og sykdommer. Blant annet.

Virkeligheten innebærer at (seksuelle) grenser er forskjellige – de er individuelle og basert på den enkeltes bakgrunn, preferanser, ønsker, og lyster. Det er når disse grensenene overskrides at det skapes ofre. Dagens seksualmoral gjør det endelig mulig å prate om, drøfte, og stå frem med disse historiene – historier som tidligere ville blitt tiet og skammet ihjel, men som fortsatt ville vært like reelle.

_{Dette debattinnlegget ble publisert hos Dagen 24.01.2017 under tittelen «Barn og ungdom har krav på god seksualitetsundervisning «.}