Avskaff alle verdens gjenværende blasfemilover

Blasfemi er en av ytringsfrihetens grunnleggende bestanddeler.

I dag, 30. september, markerer vi den internasjonale blasfemidagen – på dagen seksten år etter Jyllands-Posten publiserte de kontroversielle Muhammed-karikaturene.

I årene som har gått siden da, har Norge avskaffet sin (sovende) blasfemiparagraf – mens debatten rundt ytringsfriheten og dens grenser har tilspisset seg i samfunnet for øvrig.

Hvorfor skal et samfunn egentlig tillatte ubehagelige, støtende, til og med sårende ytringer om religion? Diskusjonen er blitt aktualisert av det pågående arbeidet til Ytringsfrihetskommisjonen – et viktig og nødvendig arbeid, som vi i Human-Etisk Forbund håper vil munne ut i gode råd for en mer fruktbar offentlig samtale.

Mens vi venter på kommisjonens rapport, er den internasjonale blasfemidagen en god anledning til å minne om hvorfor blasfemi må anses å være en grunnleggende bestanddel av ytringsfriheten i et demokratisk samfunn.

Her er fem grunner til hvorfor vi er så opptatt av blasfemi:

Blasfemilover innskrenker retten til å ytre seg fritt

Human-Etisk Forbunds engasjement mot blasfemilover er del av et bredere engasjement for ytringsfriheten, som er en sentral verdi i det humanistiske livssynet.

Retten til å ytre seg fritt innebærer en rett til å ytre seg blasfemisk. Et forsvar for retten til blasfemi er derimot ikke nødvendigvis et forsvar av innholdet i den aktuelle ytringen.

Et forsvar for retten til blasfemi er en konstatering av den enkeltes rett til å ytre seg på måter andre finner forkastelig eller ufyselig.

Blasfemilover hindrer maktkritikk

I fire europeiske land kan man fortsatt bli dømt til fengsel for blasfemi: Russland, Tyrkia, Tyskland og Polen. Av disse er det særlig i Polen at anklager om brudd på blasfemiloven brukes flittig.

Loven er de senere årene primært blitt brukt mot kunstnere, og selv om loven ikke nevner noen bestemt religion, er den i praksis bare blitt brukt mot kritikere av katolisismen og Den katolske kirkes makt.

I teorien blir blasfemilover ofte presentert som verktøy for å beskytte utsatte minoriteter, men i praksis blir de brukt til å beskytte eksisterende maktstrukturer mot kritikk. Dette er blant de viktigste argumentene mot blasfemilover.

Blasfemilover rammer minoriteter hardest

Når ytringsfriheten innskrenkes, for eksempel gjennom en blasfemilov, er det gjerne minoriteter med meninger, verdier og praksiser som går på tvers av majoritetens som rammes hardest.

I Pakistan er landets livssynsminoriteter – kristne, sjiaer, ahmadiyyaer, samt ikke-troende og humanister – sterkt overrepresentert blant dem har blitt anklaget for blasfemi.

(Sovende) blasfemilover gir legitimitet til dem som aktivt bruker dem

Eksistensen av blasfemilover i vestlige land gir, selv om de er såkalt «sovende» lover, legitimitet til land og myndigheter som bruker loven mer aktivt.

I åtte av verdens land kan du i dag bli dømt til døden for blasfemi. Blant disse finner vi Afghanistan, Iran, Pakistan og Saudi-Arabia.

Når blasfemi fremdeles er ulovlig i ni av EUs 27 medlemsland, til tross for at lovene sjeldent brukes, sier det seg selv at det blir vanskeligere å ta til orde overfor myndigheter som tar sine lands lover litt mer bokstavelig. Det er som kjent uklokt å kaste stein når man selv sitter i glasshus.

Skal man med troverdighet kritisere denne praksisen, må alle land som tar sine menneskerettslige forpliktelser på alvor, rydde opp i eget lovverk, og avskaffe blasfemilover en gang for alle.

Blasfemilover beskytter guder, ikke mennesker

Vi i Human-Etisk Forbund er opptatt av at det er mennesker, ikke religioner eller en eller annen guddom, som trenger vern mot hatefulle ytringer.

Derfor jobber vi, gjennom den globale kampanjen End Blasphemy Laws, for å avskaffe blasfemilover i alle verdens land, og erstatte disse med velfungerende lover mot hatkriminalitet, for å beskytte mennesker som utsettes for hat og forfølgelse på grunn av sin gruppetilhørighet – inkludert dem som forfølges på grunn av sin tro eller livssyn.

Ytringsfriheten garanterer oss retten til å fremme våre meninger uten å bli fengslet eller på andre måter straffet av staten. Den forplikter også staten til å beskytte de som ytrer seg mot vold og trusler om vold fra meningsmotstandere.

Vi som følger situasjonen for humanister og ateister rundt om i verden, vet så altfor godt at dette ikke er noen selvfølge alle steder.

En global avskaffelse av alle verdens gjenværende blasfemilover er på høy tid.

_{Debattinnlegget ble publisert i VG 30.09.2021 under samme tittel.}