Å strekke seg etter halmstrå

På tross av at politikere, kirken, og mediefolk understreker at vi ikke lenger har en statskirke så er det mye som tyder på at vi har en statskirke. Med tanke på den politiske retorikken må vi bestemme oss, enten så har vi en statskirke som er i en separasjonsprosess, eller så har vi skilt stat og kirke, og det er noen underlige etterlatenskaper som må ryddes opp i.

Dette var og er fremdeles det bærende elementet for meg i teksten som ble publisert i avisen Dagen 21. desember. Baptistpastor Billy Taranger påpeker helt riktig en unøyaktighet i min tekst, og det må jeg bare ta på min kappe. Jeg burde ha skrevet «Eller hva med andakter, gudstjenester og annen religiøs praksis i NRK som ikke-kristne livssynssamfunn ikke har mulighet til?». Det stemmer at kristne fra andre kristne trossamfunn får bidra som en del av morgenandakten mandag til torsdag hver uke. Det stemmer også at det vi kan kalle kjendiser får lov til å bidra med kristne morgenandakter innimellom. Det er likevel Den norske kirke som dominerer i NRK sitt religiøse tilbud gjennom gudstjenester, morgenandakter, og lignende. Det er et livssynsavhengig tilbud som fremstår som underlig uavhengig av om vi er i en skilsmisse eller faktisk har skilt stat og kirke.

Taranger eksemplifiserer også at jeg tar feil gjennom at representanter for andre tros- og livssynssamfunn får redaksjonell dekning av sine høytider, og tidvis blir intervjuet om disse ritualene og deres praksis. Dette oppleves nok ikke som likeverdige størrelser. På linje med at gudstjenester i skoletiden ikke er det samme som et undervisningsbesøk til en moske, et tempel eller en synagoge. I et sekulært samfunn med skille mellom stat og Kirke så kunne vi ha forventet at denne favoriseringen av en tro og et trossamfunn ikke hadde fått en plass i den allmenne kringkasteren.

Taranger gir ikke noe eksempel på ikke-kristne andaktsholdere eller likebehandling med ikke-kristne tros- og livssynssamfunn i denne delen av NRK sin virksomhet. Argumentasjonen fra baptistpastoren fremstår også som noe underlig når dette mer enn noe annet er nevnt som et eksempel på manglende likebehandling i det offentlige Norge.

Det som kanskje er langt viktigere er at det er vanskelig å se bort i fra at vi har et grunnlovsfestet kirkesamfunn med begrenset selvstyre og særlovgivning. Som jeg også påpekte at var nøyaktig hva Arbeiderpartiet ønsket seg den gang dette ble utarbeidet. Vi finner også et utstrakt samarbeid mellom norske kommuner og Den norske kirke som ikke ville vært naturlig om vi ikke hadde en statskirke. Eksklusive samarbeidsavtaler mellom norske skoler og Den norske kirke er heller ikke naturlig i en situasjon i en situasjon som fokuserer på likebehandling av tros- og livssynssamfunn. Det er heller ikke tett kobling mellom kirkevalg og offentlige valg eller at det er ett av trossamfunnene som administrerer gravferdsel i de fleste kommuner.

Ja, Billy Taranger. NRK tillater også andre kristne retninger sine representanter som andaktsholdere på morgenandakten innimellom. Det er likevel en klar favorisering av ett trossamfunn, og det er heller ikke naturlig med denne typen religiøs formidling i en felleskringkaster drevet av det offentlige. Det er likevel langt i fra det bærende argumentet når jeg formidler at vi fremdeles har en statskirke som vi må bestemme oss for hva vi skal gjøre med. Jeg tror på frihet for Den norske kirke, og en sekulær stat i et mangfoldig samfunn som den beste veien videre.

_{Dette debattinnlegget ble publisert av Dagen 27.12.2021 under samme tittel.}