En anelse selvsentrert, Jahr?

At skolen hadde et forkynnelsesforbud som bare gjaldt KRLE-faget, men ikke resten av skolens opplæring var både paradoksalt og ulogisk. Det er derfor fornuftig at to påfølgende regjeringer og et offentlig utvalg nå ønsker like regler for alle fag på dette området.

Det er forsåvidt interessant lesning når Karl Andreas Jahr bruker en leder på å først å karikere en for lengst avsluttet debatt, for så å legge ut om hvordan et forslag som likebehandler alle livssyn, både religiøse og ikke-religiøse, er «ren forskjellsbehandling» mot kristne. Ikke minst å skulle jekke dem ned. Det aner meg at hans argumentasjon ikke står seg. Det blir en anelse selvsentrert.

Først og fremst virker det som om dette kommer som en overraskelse på Jahr. Noe jeg finner underlig. Forkynnelsesforbudet i KRLE-faget kom inn i skolen med endringene i 2005 som en del av Norges oppfølgning av kritikken mot KRL-faget. Dette er altså en bestemmelse som har vært gjeldende i snart 20 år, uten at det har medført nevneverdige problemer for kristne eller religiøse lærere ellers. Nå skal dette gjelde all opplæring om religion og livssyn, uansett fag. Det har derimot vært ulogisk og et paradoks at forkynnelse skulle være lov utenfor KRL-faget, men ikke innenfor KRL-faget. Det er dette det nå argumenteres for at det ryddes opp i.

Deretter er det viktig å understreke at dette er en bestemmelse som gjelder uansett lærerens livssyn. Uavhengig av om det er et religiøst eller et ikke-religiøst livssyn. Uavhengig av om man er kristen eller ikke-kristen. Å skulle anse dette for å være en dyp mistillit mot religiøse lærere eller ren forskjellsbehandling av kristne lærere er på grensen til absurd. For å bruke Jahrs egen sjargong fra lederen i Korsets seier.

Det er også viktig å merke seg at denne utvidelsen av bestemmelsen for forkynnelse i skolen ikke er noe som har kommet med Tonje Brenna som kunnskapsminister og Støre-regjeringen. Det er med andre ord en smule overraskende at dette ser ut til å ta Karl Andreas Jahr såpass på sengen som det virker som det har gjort. Dette forslaget har ligget der, i §13-7, siden Nordrum-utvalget presenterte NOU 2019:23 med tilhørende lovforslag i 2019. Dette ble videreført og fremlagt som §14-5 i forslaget til ny opplæringslov som ble lagt frem på høring fra Solberg-regjeringen. Dog av en statsråd fra Venstre, men i en regjeringskonstellasjon med Kristelig Folkeparti. Dette ble videreført av Støre-regjeringen uten endringer.

Ellers har Jahr helt rett i at det samfunnet forventer og ønsker seg er engasjerte lærere som er bevisst sin rolle. En del av denne rollen er å være bevisst at man ikke skal forkynne i norsk skole. Uavhengig av om en er humanist som meg eller kristen som noen av mine kollegaer. Dette har vi religionslærere håndtert fint og levd med de siste 18 årene. Det vil også gå fint for landets naturfagslærere, samfunnsfagslærere, og norsklærere.

For å avslutte vil jeg bare bemerke at selv om kristendommen er svinnende i det norske samfunnet så er det nok et stykke igjen til vi kan snakke om de kristne som «en liten minoritet i det norske samfunnet» slik Karl Andreas Jahr gjør. Med mellom 30% og 70% prosent av befolkningen som kristne, alt etter hvem i den norske kristenheten du spør, så er dette en meget spesiell bruk av benevnelsen «en liten minoritet». Selv om man som meg nok heller mer mot å anse 30% som det riktigste svaret.

Med fare for at dette ansees som et plumpt utspill og noe som utløser en komisk og absurd debatt, dette ble for selvsentrert, Jahr.

^{Innlegget ble publisert 29.03 av Dagen og Korsets Seier under samme tittel.}