En forventet utvidelse av skolens religions- og livssynsbestemmelser

Når to regjeringer nå på rad har lagt frem forslag til ny opplæringslov som inneholder en utvidelse av bestemmelsene for hvordan skolen forholder seg til religion og livssyn er det gledelig, men ikke overraskende.

I dagens opplæringslov så er det ett fag som blir regulert av denne loven, og det er KLRE-faget. Denne bestemmelsen, §2-4, forteller oss at dette faget er et ordinært fag, på linje med alle de andre fagene, at opplæringen ikke skal være forkynnende, og at den skal være kritisk, objektiv, og pluralistisk. Denne paragrafen gjelder bare for grunnskolen, ikke for videregående skole. I tillegg til finnes det en fritaksbestemmelse, §2-3a, som gir elever og foreldre muligheten til å be om fritak på religiøst, livssynsmessig, og filosofisk grunnlag fra aktiviteter i alle fag i grunnskolen, men ikke fra kunnskapsinnholdet i fagene. Denne bestemmelsen har sin opprinnelse i KRL-saken på midten av 2000-tallet, og gjelder også bare for grunnskolen.

Den siste Solberg-regjeringen la frem et forslag til ny opplæringslov før denne gikk av. Da var det skjedd endringer på disse bestemmelsene. Først og fremst ble forkynnelsesforbudet i KRLE-faget gjort om til en egen paragraf, §14-5, som gjelder for hele skolens virksomhet. På mange måter er dette å følge opp det som allerede har vært praksis i skolen siden midten av 2000-tallet. Fra forbudet mot bordbønn i skolen den gang da til Utdanningsdirektoratets anbefaling om at bibler ikke skal deles ut i skolen i fjor høst. Det er likevel en viktig presisering som tydeliggjør at dette gjelder hele skolens virksomhet, ikke bare et fag. Det fjerner også en av de store paradoksene i norsk skoles forhold til religion, at det rent juridisk var lov å forkynne i resten av skolen.

I tillegg ble KRLE-paragrafen fjernet noe fra selve faget KRLE. Den handler nå, §14-6, om all opplæring i skolen som handler om disse temaene. For eksempel om undervisningen i musikk omhandler religion eller religiøs musikk så skal den også legge de samme prinsippene til grunn for undervisningen. Dette er viktig for å ivareta prinsippene som lå til grunn for opprettelsen av KRL-paragrafen i første omgang.

Den siste bestemmelsen er kanskje den mest interessante. Fritaksparagrafen vi tidligere fant i §2-3a finner vi nå i §14-7. Den er nå gjeldende for hele skolens virksomhet, fra 1. klasse og ut videregående. Det er altså det siste som er den store endringen, hvor elevene i videregående tidligere ikke hadde en formalisert fritaksrett i Opplæringsloven, men måtte basere seg på at skolen ville respektere mer uklare menneskerettighetsbestemmelser om en ønsket fritak fra en undervisningsaktivitet i skolen. Fritaksretten er fremdeles tydelig avgrenset i at man ikke kan få fritak fra kunnskapsinnholdet i skolen. Denne avgrensningen er viktig for å sikre at alle elevene sitter igjen med tilnærmet det samme kunnskapsinnholdet, selv om vi har en paragraf som skal ivareta foreldrenes oppdrageransvar og elevenes og foreldrenes trosfrihet. Denne endringen har tidligere blitt etterlyst i det fagdidaktiske miljøet, og det er godt å se at også elevene i videregående nå har de samme mulighetene som elevene i grunnskolen.

Med fremleggelsen fredag 24.3 bekreftet Støre-regjeringen at de også ønsket å innføre de samme bestemmelsene om fritak, forkynnelse, og skolens religionsundervisning som den forrige regjeringen. Det er gledelig. Dette er gode presiseringer av det som i stor grad har vært skolens praksis allerede, og sikrer at elevene sine rettigheter også ivaretas når de går fra grunnskolen til videregående. For de aller fleste lærere vil ikke dette innebære noen endringer i deres yrkesutøvelse, men lærerne på videregående vil måtte sette seg inn i noen paragrafer som tidligere ikke har vært gjeldende for dem.

Selv om dette i realiteten er lite dramatisk, så er det dette viktige endringer for å stadfeste at vi skal en skole som legger til rette for det livssynsmangfoldet vi finner blant elevene, og som trekker lærdom av utviklingen i skolens forhold til religion de siste 25 årene. Det er viktig.

^{Leserinnlegget ble dessverre refusert av Vårt Land. Det er ikke helt uforståelig da det egentlig er ganske kjedelig.}