Å gi fritak for undervisning om Pride er i strid med opplæringsloven

Det er mulig å få fritak fra pridetog og gudstjenester i skolen, men det er ikke mulig å få fritak fra kunnskap om kristendom eller kjønns-, seksualitets-, og identitets-mangfold, og respekt og likestilling for dette.

Denne våren har det i noen kristne og muslimske miljøer krav om fritak fra pride i skolen. I realiteten krever disse foresatte at deres barn ikke deltar i undervisning og aktiviteter knyttet til kjønns-, seksualitets- og identitetsmangfold. Saken har nå nådd bystyret i Oslo. Det forstår jeg at bekymrer.

Først og fremst er det viktig å understreke at å innvilge slike fritak generelt ville være i strid med Opplæringsloven. Det er likevel noen fritak som kan gis. Elever skal ha mulighet til å slippe å gå i Pridetog, men de kan ikke få fritak fra kunnskapsinnholdet i læreplanene. Her er jeg glad for at Utdanningsetaten i Oslo og skolebyråd Sunniva Holmås Eidsvoll etterhvert har blitt såpass tydelige som de har blitt på dette.

Det ser likevel ut til at det hersker en del forvirring og misforståelser hos både avisredaksjoner, skoler, og foreldre om hvordan fritaksretten fungerer, så det er nødvendig med en gjennomgang av fritaksretten slik den er i dagens Opplæringslov.

Fritaksretten i grunnskolen gir foreldre, og elever over 15 år, en mulighet til å la elever få slippe å delta i opplæringsaktiviteter «som dei ut frå eigen religion eller eige livssyn opplever som utøving av ein annan religion eller tilslutning til eit anna livssyn, eller som dei på same grunnlag opplever som støytande eller krenkjande» (Opplæringsloven §2-3a). Det betyr likevel ikke at det er fritt frem for å plukke og velge i skolen. Fritaksretten er todelt. Den er ubegrenset siden den gjelder for hele grunnskolen, samtidig som den er begrenset gjennom at eleven ikke kan fritas fra opplæring i fagstoff begrunnet i læreplanmålene i de ulike fagene.

Det kan ikkje krevjast fritak frå opplæring om kunnskapsinnhaldet i dei ulike emna i læreplanen. (Opplæringsloven §2-3a)

Fritaksretten gjelder i dag for alle fag og situasjoner i skolen.

Loven setter med andre ord opp noen rammer, som viser til forventet kompetanse slik det er definert i læreplanene. Kjønns-, seksualitets-, og identitets-mangfold, og respekt og likestilling for dette, finner vi som tematikk og læreplanmål på ulike nivåer i norsk skole. Fra formålsparagrafen i Opplæringsloven (§1-1) til læreplanens overordnede del og de tverrfaglige temaene, til kompetansemålene i læreplanen for enkeltfag. Det er med andre ord ikke mulighet til å få fritak fra denne tematikken. Dette er sammenlignbart med at det ikke er mulig å få fritak fra å lære om kristendom, islam, eller bibelen i norsk skole. Det er derimot mulighet for å få fritak fra ulike aktiviteter i skolen, som for eksempel fagekskursjoner til hellige hus, skolegudstjenester, yoga i kroppsøving, eller deltagelse i pridetog. Jeg mistenker likevel at det er relativt få skoler som har elevene som deltagere i pridetog, i motsetning til de rundt 80% av norske skoler som praktiserer gudstjenester i skoletiden.

Samtidig er det viktig at alle parter har tunget litt mer rett i munnen når det kommer til disse sakene. Nyanseforskjellene her er avgjørende, og det er nok også viktig å huske på i denne sammenhengen at selv om foresatte, politikere, aviser, og lærere kan snakke om dette som at «elevene har om pride», så handler dette i realiteten om skolens mangfoldsundervisning eller seksualitetsundervisning. Pride blir for mange nok bare en språklig snarvei.

Jeg ønsker med dette Vårt Oslos lesere en god sommer, god pride, og husk, det er mulig å få fritak fra pridetog og gudstjenester, men det er ikke mulig å få fritak fra kunnskap om kristendom eller kjønns-, seksualitets-, og identitets-mangfold.

^{Innlegget ble publisert i VårtOslo 27. juni 2023 under samme tittel.}