Likebehandling av tro og livssyn i NRK

Denne teksten er et (altfor langt) svar på en facebookkommentar som ble lagt igjen under Vårt Land sin deling av at jeg var glad for flyttingen av Morgenandakten. Jeg tenker likevel det er verdt å dele den, for å høre om hva du tenker om argumentasjonsrekken.

Utgangspunktet for diskusjonen:

Her var det mye engasjement i kommentarfeltet og en imponerende aktiv Christian Lomsdalen som kommenterer mye. Derfor et spørsmål til deg: Mener du også at NRK skal vise like mange programmer med undervannspolo som med fotball og ski? Likebehandlingen må vel gjelde på alle områder? Eller er det kanskje naturlig at NRK vurderer hvilken idrett som står sterkest i Norge og som har flest folk som er engasjert? Jeg synes det høres naturlig ut om sport og det samme om dekningen av religion. Skal vi ha et livssynsåpent samfunn så må vel ikke det bety at man står ned stoppeklokka med like mange minutter til hver religion og livssynssamfunn??

Christoffer Tjelle, sogneprest i Den norske kirke.

Mitt svar var som følger:

Takk for det, Christoffer Tjelle.

Spørsmålet du stiller synes jeg forsåvidt er godt, selv om jeg har svart på det en del ganger i ulike sammenhenger i denne debatten tidligere. Det er nok likevel et kjipere spørsmål for kristendommen enn hva jeg tror dere som trekker det frem innser at det er. Det at livssynsfriheten har blitt en særskilt menneskerettighet ved siden av andre “menings- og tankefriheter”, for eksempel i menneskerettighetserklæringen skyldes jo et (amerikanske/kristent/vestlig) ønske om å beskytte særlig kristne grupper fra behandlingen en periodevis fikk i land som Sovjet og tidvis får i Kina og lignende. Å skulle trekke en kobling som på mange måter trekker religiøs tro ned på nivå med sportsinteresse, ikke en gang sportsdeltagelse, synes jeg derfor i den sammenhengen er litt spesielt. Ikke fordi det oppvurderer sport, men fordi det nedvurderer tro og livssyn. Når det er sagt, så mener jeg at livssynsfriheten er viktig og grunnleggende, og noe jeg kjemper for å ivareta, men den kommer samtidig fra et sted, den kunne vært innlemmet i en større tankefrihet som også inneholder politisk frihet, ytringsfrihet, og så videre, og er nok å anse som en kristen seier i en menneskerettslig sammenheng.

Med det som bakteppe så er det nok likevel fullt mulig å danne seg et videre svar, særlig om vi tar veien om NOU 2013:1, som jeg regner med at du kjenner. Den legger til grunn for det livssynsåpne samfunnet at det skal foreligge en likebehandling av tro og livssyn i og fra det offentlige (må ikke forveksles med “det offentlige rom”, som er noe annet). NRK er gjennom sinn særlovsetablering, eierskap fra staten, og rolle som rikskringkaster en del av staten. Som dermed fordrer bevisst likebehandling av tro og livssyn, som må få forrang for argumenter om historisk tilknytning. Så vidt jeg husker avsto Kirken i sitt høringssvar på NOUen å skulle kreve at historisk rett fikk forrang på likebehandlingsprinsippet. Med tanke på dette så innebærer jo dette at livssyn er en særskilt kategori av menneskelig kultur, og som regnes som noe annet enn politisk aktivitet eller f.eks kulturaktiviteter som sport, teater, kunstutstillinger eller annet. Noe som jo er med på å sikre tros- og livssynssamfunnene en finansieringsordning som disse andre kulturformene bare kan drømme om. Det er dermed ikke gitt at argumentet ditt om at likebehandling bør gjelde alle områder eller sendingsformer som dekkes av NRK. Faktum er jo at vi har særregler på noen områder, for eksempel politiske valg og partier, som jo også har egne bestemmelser i NRK-plakaten. Det skulle jo tatt seg ut om Arbeiderpartiet fikk 50% av valgsendingen eller lignende.

Når det er sagt så tenker jeg at dette likebehandlingsprinsippet primært sett gjelder for forkynnelsesprogrammer og lignende sendeflater. For når det gjelder programmer OM religion og livssyn så vil det kunne være andre premisser som gjelder. Det er ikke forkynnelse på samme måte, men mer ordinære programmer som dekker liv levd med livssyn eller historiske perspektiver. Her vil det nok kunne være en tydeligere kristen dekning enn dekning av f.eks Bahai, Holistisk samfunn, eller Human-Etisk Forbund for den del. Det er likevel en annen programkategori enn gudstjenester og morgenandakter.

Jeg synes nok videre at det er litt rart at du argumenterer med det livssynsåpne samfunnet for å beholde en ordning som i realiteten er livssynslukket. Morgenandakten og gudstjenestesendingene er livssynslukket. De representerer bare en religion, og ingen andre religioner og livssyn får dekket sine forkynnelsesarrangementer innenfor den sendeflaten. Det finnes heller ingen tilsvarende sendeflate for andre. Det nye programmet Kveldstanker derimot er tydelig på at der vil tilfanget være variert, og selv om det nok også vil ha en noe overvekt av kristne stemmer, så er det likevel et godt skritt på veien mot likebehandling. Det er det livssynsåpne samfunnet i praksis.

Så er det jo ikke slik at morgenandakten, og dermed problemene knyttet til prinsippet om likebehandling, forsvinner, men den flytter seg til Norges 4. største radiokanal, fremfor å være en del av den største radiokanalen. Jeg vet ikke om det er egnet til så mye sympati som en prøver å vinne på denne saken.

Når jeg nå har brukt såpass med tid og tegn på å skrive ut dette så synes jeg likevel det er (minst) ett aspekt til som er verdt å bruke tiden. Hvis det er slik at det er størrelsen på interessen for religionen som skal være avgjørende for NRK sin dekning på TV, er du da så sikker på at kristendommen og Den norske kirke ville kommet så heldig ut? Med tanke på at det ser ut til at dette fungerer som et “winner takes it all”-system, med tanke på at hele denne tråden er protester mot å innføre mer mangfold i NRKs livssynssendinger og det bare finnes kristne forkynnende programmer i NRK i dag. Hvis vi skulle finne ut hvilken “idrett” (les livssynsinteresse) som står sterkest i Norge i dag så ville jo det naturlige ikke være å se på medlemstall, men å se på hva folk selv rapporterer om av interesse. Det er jo ikke snakk om deltagelse her, men hva de skulle være interessert i å se på i sendingene til NRK. Med tanke på at under 30% nå oppgir å tro på Gud, og troen på sentrale kristne dogmer er på under 10% så borger ikke dette fryktelig godt i sammenhengen. Når vi samtidig ser at rundt halvparten av befolkningen oppgir at det livssynet som står dem nærmest er et humanistisk livssyn uten troen på en gud og bare halvparten av befolkningen ønsker seg en gravferd gjennomført i en kirke så peker dette i en retning av at det ikke er kristendommen det er størst interesse for i så måte, og kanskje den havner på en lavere pallplassering i så måte. Jeg kan likevel garantere deg at Human-Etisk Forbund ikke kommer til å kreve at NRK sender fra våre konfirmasjonsseremonier, filosofiske samtaler, og kjærlighetskafér istedenfor dagens forkynnende kristne sendinger. Vi foretrekker nok heller at sistnevnte flyttes til andre distribusjonskanaler enn rikskringkasteren. Med syv års erfaring (for to dager siden faktisk) med å dsitribuere medieinnhold så kan jeg fortelle at det er lettere enn man skulle tro.

Samtidig, jeg mistenker at det reelt sett nok er verken humanismen eller kristendommen som reelt sett ville vunnet en slik pallplassering. Det ville nok vært apateismen eller de såkalte nonsene som ville dratt den i land, og da er jeg litt usikker på hva NRK skulle ha sendt. Jeg tenker nok at vi sammen burde kjempe for at vi har gode og livssynsmangfoldige programmer i NRK, og at det fokuseres mer på programmer om religion og livssyn, og liv levd i og med dette, enn på forkynnende programmer. Det får Den norske kirke finne andre kanaler for.

^{Dette var et svar i en tråd tilknyttet denne Facebookposten, og var en deling av denne artikkelen.}