I tråd med mitt humanistiske livssyn, og i respekt for at vi som humanister ikke har eviggyldige eller hellige tekster, vil jeg proklamere følgende:
Det ansvarlige, bevisste og feilbarlige mennesket
Jeg anerkjenner at mennesket, som del av naturen, er født fritt og utstyrt med fornuft, samvittighet og en grunnleggende evne til empati.
Jeg er overbevist om at det ikke finnes noen forutbestemt mening med tilværelsen, men at vi, gjennom kritisk tenkning, kulturell utfoldelse og mellommenneskelige relasjoner, kan skape meningsfulle liv.
Jeg anerkjenner at mennesket er feilbarlig: Derfor oppfordrer vi til å granske alle ideer, også våre egne, og justere standpunkter i lys av ny kunnskap. Vi anser kritisk undersøkelse, rasjonalitet og vitenskapelig metode som de mest pålitelige verktøyene for å forstå verden.
Jeg setter min lit i at ved å ta ansvar for egne handlinger og ved å opptre anstendig uten håp om en overjordisk belønning, kan vi fremme frihet, verdighet og medmenneskelighet.
Menneskeverd basert på menneskerettighetene
Jeg anerkjenner at alle mennesker, uavhengig av opprinnelse, kjønn, legning, religion eller livssyn, har iboende rettigheter og fortjener å behandles med respekt.
Jeg ser at menneskerettighetene, slik vi sammen har vedtatt dem gjennom internasjonale konvensjoner, gir et rasjonelt og etisk fundament for å forsvare alles frihet og velferd.
Jeg tror at demokrati, rettsstat og et samfunn preget av ytringsfrihet og åpen debatt er avgjørende for å fremme frihet og hindre urett. Gjennom et slikt samfunn kan menneskeverdet beskyttes, videreutvikles og gjøres gjeldende for stadig flere og på stadig flere områder.
Jeg fastholder likeverdet til alle mennesker og anser det som en nødvendighet å kjempe mot diskriminering, fordommer og utenforskap – slik at ethvert individ kan delta i fellesskapet på sine egne premisser.
Ansvar for oss selv, hverandre og kloden
Jeg anser at ansvaret for våre medmennesker ikke begrenser seg til tid eller sted, men strekker seg til alle nålevende og kommende generasjoner.
Jeg tror at vi – hver og en – sammen kan bidra til å skape inkluderende og empatiske fellesskap, der ingen blir stående utenfor, og der det er rom for ulikhet i både meninger og livsformer.
Jeg anerkjenner at vi har et ufravikelig ansvar for naturen og alt levende. Vi er del av samme kretsløp, og valgene vi tar påvirker både naturmiljøet og de artene vi deler jorden med. Derfor må vi forvalte ressursene klokt, sikre et bærekraftig miljø og ta vare på mangfoldet av livsformer.
Jeg vet at vår felles framtid krever mot til å løfte stemmen – i offentligheten, i nære relasjoner og i politiske prosesser – for å ivareta alles rettigheter og bekjempe urett.
Ved å bekrefte dette ønsker jeg å bidra til å styrke vårt håp om at en bedre verden er mulig: en verden der mennesket lever i respekt og omsorg for seg selv, for andre og for klodens fremtid. En verden som vi kan bidra til gjennom å etterlate oss den bedre enn den var når vi selv kom inn i den. I tråd med et humanistisk ståsted som ikke hviler på ytre åpenbaringer eller en overordnet skaper, men på menneskets egen evne til refleksjon, samarbeid, omsorg og ansvar. Og slik kan vi sammen skape en bedre verden.
Teksten ble skrevet på oppfordring fra redaksjonen i Kirke og Kultur i forbindelse med jubileet for den nikenske trosbekjennelsen. Teksten ble publisert i Kirke og kultur 1/2025 under samme tittel.

Christian Lomsdalen er ph.d-stipendiat ved Universitetet i Bergen etter mange år i den videregående skolen som lektor. Ved siden av dette lager han podkast og leder Human-Etisk Forbund. Du finner han også på podkastene Tanketrigger, Frokostkaffen, og PedsexPod. Han er førstegenerasjons bergenser, far og bonusfar til fire, og alltid engasjert. Ateist, feminist og humanist.