Julen bør være en høytid som samler alle

Når den kristne julefortellingen dominerer i skolen i førjulstiden, er det en mangel på anerkjennelse av det norske mangfoldet.På tross av at dette blir den andre annerledes-julen på rad er det mye som er som det pleier. Juledekoren er på plass, planer er lagt, familier har begynt å forberede seg på felles middager, og julekalendrene går varme i klasserom rundt omkring. Julen er likevel ikke alltid den samlende høytiden vi ønsker oss.

Når vi undersøker hva som er viktigst for nordmenn i julefeiringen, så er det tiden sammen med familien, maten vi skal spise, og avslapningen vi skal gjøre som er det viktigste. Samtidig er julen en tid mange finner vanskelig, ekskluderende og ensom. Julen bør være en høytid som samler alle, på tvers av hvordan og hvorfor vi feirer den.

Dette kan vi som samfunn sørge for gjennom mer inkludering. Som en av de virkelig felles institusjonene i samfunnet må julens inkludering starte i skolen. Når det nesten utelukkende er den kristne julefortellingen som får dominere i skolen i førjulstiden, så er det allerede en mangel på anerkjennelse av det norske mangfoldet.

I veilederen fra Utdanningsdirektoratet for gudstjenester i skoletiden er det gjort et forsøk på å tydeliggjøre premissene som må ligge til grunn for at skoler kan takke ja til å delta på gudstjenester med elevene. Disse retningslinjene sier blant annet at «skolegudstjenester bør ikke være en skoleavslutning».

Dette forutsetter også at skolen planlegger et likeverdig og godt tilbud for de som ikke ønsker å delta før de formidler informasjonen om begge arrangementene. I god tid før dette skal skje. Ettersom eventuell øving til gudstjenesten regnes som en del av gudstjenesten, så må informasjonen komme i god tid før øvingen begynner, og også her må det være gode, likeverdige og på forhånd planlagte alternativer.

Det kan heller ikke knyttes opp til KRLE-faget. I veilederen legges det vekt på at det alternative tilbudet skal være et likeverdig arrangement – elever som bruker fritaksretten, skal slippe å vaske pulter eller gjøre lekser mens de andre er i kirken.

Human-Etisk Forbund har nylig sendt ut vår egen veileder til alle norske offentlige grunnskoler, med råd og tips til likeverdige arrangementer. Dette har vi gjort for å bidra positivt til at skolene kan gi elevene som ikke ønsker å delta på gudstjeneste i skoletiden et godt, inkluderende og likeverdig tilbud.

Vi er fortsatt tydelige på at det er uheldig at det takkes ja til forkynnende arrangementer i fellesskolen vår, samtidig som elevmassen stadig blir mer mangfoldig. Vi håper likevel at å sette søkelys på hvordan skolene som takker ja til gudstjeneste, med enkle grep som god informasjon og gode alternativ, kan bidra til en mer inkluderende julefeiring for alle.

Julen er et skattkammer av tradisjoner og viktige elementer fra vår mangfoldige kulturarv som henter elementer fra kristen tradisjon, men også fra andre kulturarver som har vært å forme det Norge vi har i dag. Vi håper skolene vil legge ned ressurser for å sørge for at aktivitetene knyttet til julen er tilrettelagt for det store mangfoldet i samfunnet vårt.

Elevene kan, for eksempel, lære om nissens mytologiske viktighet i Norge og hvordan denne spennende karakteren skiller seg fra sine andre europeiske versjoner. Kanskje man kan besøke en gammel gård for å høre om fjøsnissen? En rekke forskjellige land har sin egen form for julebakst, hvilken kulturell rolle spiller vår julebakst? Hva er den historiske bakgrunnen til julekakene våre? Eller kanskje det kan arrangeres lysfest med sang og kos.

Ved å sørge for en inkluderende julefeiring dyrker vi kulturen vår. Norges befolkning har et vidt tros- og livssynsmangfold. Det er uheldig at julefeiringen for elevene våre blir delt etter hvilket tros- og livssyn man tilhører, når julen står så sentralt for vår felles kultur.

I et samfunn som blir mer og mer mangfoldig, trenger vi samlende høytider hvor alle kan oppleve tilhørighet. Dette kan vi gjøre gjennom å sette søkelys på verdiene som står sentralt i julen – solidaritet, omtanke og fellesskap. Det gjør vi gjennom å feire høytiden sammen, ikke hver for oss.

_{Innlegget ble publisert av Bergens Tidende 12.12.2021 under samme tittel.}