Feminist, javisst!

Jeg er feminist, for min del er det en selvfølge, og på mange måter ble jeg født inn i det, med minst to generasjoner før meg som er feminister. Men det er mange grunner til at jeg har “tatt opp den arven”, og jeg vil prøve å summere det opp her.

Denne artikkelen kommer til å ta for seg de tingene som for meg er viktigst innenfor feminismen, samtidig som dette gjør at mange viktige ting blir ekskludert. En dypere gjennomgang med flere temaer vil dere finne i søsterartikkelen; Hva feminisme er for meg.

Grunnleggende kan vi si at det dreier seg om en forståelse av samfunnstrukturer. Samfunnstrukturer som hindrer oss, både menn og kvinner, i å gjøre det vi ønsker, enten fordi det går på tvers av kjønnsrollene, fordi menn oftest mister omsorgen for egne barn, fordi slutshaming fortsatt eksisterer, fordi media ødelegger selvtilliten til så mange av oss, og fordi big boys don´t cry.

Kjønnsroller

Samfunnet har visse forventninger til hva vi skal gjøre med livene våre, hvordan vi skal leve dem, hva vi skal leve av, hvem vi skal være venner med, hvilke interesser vi skal, hvem vi skal være interessert i, og hvordan vi skal oppføre oss, og så videre… En god del av disse forventningene er knyttet opp til kjønnet vårt, til hva vi tilfeldigvis er utstyrt med mellom bena når vi er født, dette kalles kjønnsroller. Samfunnet følger opp disse forventningene gjennom at det blir reagert på når vi bryter dem, enten det er det hevede øyebrynet eller det er en fengselsdom.

Kvinner, men særlig jenter, bør ikke ha kort hår, jobbe som mekaniker, ha samme seksualmoral som mange menn, eller være direkte uten at dette blir tatt ille opp. På samme måte som menn blir sett ned på eller som lite mandige om de bruker sminke, har høye hæler, jobber som frisør eller sykepleier, bruker noe annet enn bukse og shorts, eller totalt mangler interesse eller smak for fotball, kaffe og/eller øl.

Kjønnsroller er i liten grad naturlige, de er sosiale konstrukter, noe vi mennesker har skapt gjennom mange år, og som har variert gjennom den menneskelige historien. Det er ikke mer naturlig at kvinner skal være sekretærer enn at menn skal være det, ei heller at menn skal være mekanikere og ikke kvinner…

Sexisme

Kvinner som uttaler seg i offentligheten opplever i større grad enn menn at kritikken og trakasseringen de møter går på det at de er kvinner, hvordan de er kledd og ser ut, hva som kan skje med dem og seksuelle tilbud. Som om noe av dette noensinne skulle være relevant for sakene de uttaler seg om… Men det trenger det jo heller ikke å være, for gjennom å nekte å forholde seg til det som blir sagt gjennom trakassere den som sier det så kan man bare avskrive personens meninger…

Dette rammer begge sider, men generelt sett vil jeg si at dette i større grad rammer kvinner, særlig fordi det går i større grad ut over jenter og kvinner. Det er bare å se på språket vårt for å se det, hvordan pysete oppførsel blir omtalt som jentete, hvis man er tøff har man baller, ikke vær en bitch, ta det som en mann, og jeg tror jeg kan fortsette en evighet. Positive egenskaper blir omtalt som mannlige, kvinnelige egenskaper derimot er negative…

Seksualisering i media

Når man skal selge et produkt så er det slik at det oftere er avbildet ansiktet til menn og hele kroppen til kvinner, det er også slik at kvinner oftere er avkledd eller i (pseudo-)seksuelle situasjoner enn hva menn er. Faktisk i så stor grad at vi oppfatter det som latterlig når man plasserer menn i de samme situasjonene for å vise hvor ille det er blitt. Den totale massen av slike (redigerte) idealbilder utgjør tilsammen en ganske dominerende bildemasse som former våre inntrykk av oss selv, og hvor pene vi er. Dette skaper med andre ord lav selvtillit, utseendestress, og andre problemer i forhold til å forholde oss til våre egne kropper.

Det er klart at dette rammer menn også, særlig når det kommer til muskler og velbyggethet, men det samlede trykket av bilder er mye mindre. Både fordi menn i reklamer, filmer, blader, og bilder stort sett er mer påkledd enn de tilsvarende kvinnene, men også fordi at det er færre slike bilder.

Menns rettigheter

Menn får i langt mindre grad omsorgen for barna sine etter skilsmisser, i mindre grad enn hva man skulle tro ut i fra menns omsorgsevne eller omsorgsvilje. Samtidig så er det mulig at det er andre faktorer som teller inn og som medfører dette, men jeg har ingen tro på at ikke gamle kjønnsrollemønstre teller inn, menn skal tjene penger, kvinner skal passe barna. Kjønnsrollemønsteret forhindrer mennene fra å gjøre det som kanskje ville passet dem best. Det samme mønsteret øker også presset på kvinnene til å overta omsorgen, selv om det kanskje ikke nødvendigvis er det de egentlig synes er mest fornuftig eller som de har mest lyst til…

Kjønnsrollemønsteret og de rådende samfunnsstrukturene tilsier også at menn alltid skal ha lyst på sex. Dette stemmer ikke. Også menn blir utsatt for sexpress, kan bli voldtatt og kan føle seg tvunget til å ha sex på dager og tider det ikke passer. Hovedproblemet med dette er at selv om det er anerkent at dette gjelder for kvinner, så er det ikke anerkjent at dette også gjelder for menn. Reaksjonene når jeg forteller om dette til konfirmanter, reaksjonene til voskne menn som står frem som voldtektsoffer eller når det kommer opp mediesaker om mindreårige gutter som anmelder kvinnelige lærere sier alt om dette.

De siste årene har the Men’s rights movement slått seg opp i stadig større grad, en bevegelse som i stor grad ser ut til å hevde at det er feminismen som er problemet for menn, at det er feminismen som fører til en del av eller alle de problemene jeg har referert til her. Problemet med denne analysen slik jeg ser det er at om feminismen lykkes så ville mennenes problemer også bli løst samtidig. MRAene slår inn åpne dører, feminismen hjelper allerede mennene og ønsker å hjelpe dem i fremtiden, fordi feminismen er basert på likestilling mellom kjønnene. Det ser rett og slett ut til at MRAene mangler forståelsen for at det er samfunnsstrukturene som er problemet, ikke kvinnene, så istedenfor å slå seg sammen med feministene, så kjemper de ofte mot dem….

Sist, men ikke minst…

Det er veldig mye som ikke er nevnt her, ting som kanskje burde vært med, og som er viktige for meg også, men som ikke er det som er de viktigste grunnene til at jeg er feminist. Du vil finne flere problemstillinger og saksområder her. Blant de mange tingene jeg kunne ha så har jeg ikke her nevnt verken tallene for voldtekt, jeg har droppet å nevne partnerdrap eller utryggheten mange kvinner føler på veien hjem fra byen eller når de går alene, skamfølelsen ved å bli utsatt for noen av disse tingene, eller det faktum at menn i langt mindre grad enn kvinner føler at de kan stå frem med det, om de blir utsatt for noen av disse tingene… Enten det er spiseforstyrrelser, vold i hjemmet, voldtekt, mobbing for å være lite mandige og så videre…

Derfor er jeg feminist. Fordi jeg vil at både min sønn og min datter skal kunne være seg selv, at sex ikke skal bli oppfattet som belønning eller noe man skylder andre, at kvinner og jenter også skal få ytre seg i det offentlige rom uten trakassering, at vi ikke lenger skal overraskes over at jente-(sett inn idrett, kulturevenement eller annet) er bra/fullgodt med gutta/bedre enn gutta, at voldtekt ikke skal skje i de alarmerende numrene det skjer i dag, at partnerdrap ikke skal være vår dominerende drapsform, at vold mot menn ikke skal forties, at voldtekt av menn ikke skal lees bort, og at menn ikke nærmest automatisk skal miste omsorgen for sine barn ved skilsmisser. Jeg kan fortsette i evigheter, og alt dette uten egentlig å benytte meg utlandet-argumentasjonsrekken…