Mer normkritikk i grunnskolen!

Frafallet hos gutter i den videregående skolen blir ofte forklart med at skolen er blitt «feminisert». Jeg mener problemet heller er manglende oppmerksomhet på forventninger og kjønnroller i skolen. Som lektor i den videregående skolen ser jeg nemlig tydelig effekten av disse normene.

Bare 66 prosent av guttene fullfører videregående i løpet av fem år, mot 76 prosent av jentene. Forskjellene blir ekstra tydelige på yrkesfaglige studieprogrammer, her finner vi de store frafallstallene. Frafallet for både gutter og jenter i disse studieprogrammene er store, men de er høyere for guttene.

Ved å trekke inn sosioøkonomisk status, ser vi kanskje en forklaring på denne frafallsforskjellen. Blant gutter fra lavere sosioøkonomiske grupper er det en holdning om at det ikke er kult å pugge, at det ikke er kult å være flink, i motsetning til hos jentene. Det er mye viktigere å være avslappet til skolen, sportslig, eller drive med andre utenomfaglige aktiviteter. Brudd på normer innebærer som regel en form for «straffereaksjon» fra jevnaldrende.

Det interessante er at det også finnes kjønnsgap mellom sønner og døtre av foreldre med høyere utdannelse. Gapet er mindre i denne gruppen elever, men det er likevel et gap på fem prosentpoeng. For meg betyr dette at vi må jobbe delt. Vi må bryte ned barnas kjønnsrammer og bryte ned rammer skapt av sosioøkonomiske forskjeller.

Norge har et av de mest kjønnsdelte arbeidsmarkedene i Europa. Det gjenspeiles også i den videregående skolen. Noen linjer er tydelige «guttelinjer» og andre er tydelige «jentelinjer». Det opprettholdes av rådgivningstjenesten i ungdomsskolen, som i stor grad ser ut til å rådgi i tråd med oppfatningene om hvilke kjønn som hører hjemme på de forskjellige linjene.

Oppfatningen av at yrkesfagene som noe som er lett å gjennomføre for de som ikke er skoleflinke, er utbredt. Mange av guttene som søker seg til yrkesfag, har tidligere deltatt lite aktivt i undervisningen, og dermed hatt færre mestringsopplevelser enn de med bakgrunn med høyere sosioøkonomisk status. Det fører videre til skolelinjer hvor de forventer at ting er lettere uten at de egentlig er det, og hvor det nesten bare går gutter fra samme sosiale lag. Det er igjen med på å forsterke forventningene som allerede har skapt og de problemene som guttene opplever at de har.

Vi må lære elevene om kjønn og å ha et kritisk blikk på normene helt fra første klasse, så vil de i større grad være i stand til å se disse forventningene som det de er, og forstå at det ikke kommer fra naturen. Og at det er lov å bryte, vri eller følge forventningene i den grad man selv ønsker. Barn og unge må lære at det er mulig å være noe annet enn den tøffe gutten, den vakre jenta, nerden eller den flinke piken.

Skolen har som mål å skape et demokratisk medborgerskap som åpner for at man deltar aktivt i samfunnet. Å forstå hvordan kjønn, kjønnsroller og normer påvirker en selv og andre er en del av dette. Uten forståelse for hvordan dette påvirker livene våre, er det vanskelig å gå på tvers av det samfunnet eller det vår gruppe forventer av oss. Derfor er det viktig at skolen inkluderer kunnskap om normer og rolleforventninger helt fra de første årene på skolen. Vi må vise at trange kjønnsroller kan hindre dem fra å være seg selv.

_{Denne kronikken ble opprinnelig publisert den 20.05.2015 i Bergens Tidende under tittelen “Slipp guttene fri”. Den ble også publisert i nettutgaven under samme tittel.}