Stoler ikke Stormoen på de kommunalt ansatte?

I Helge Stormoens svar i Bergensavisen den 19. juli er det dessverre en del underligheter. Dette er synd fordi det skygger for et grunnleggende greit budskap. At hvem som skal håndtere gravferdsadministrasjonen er et prinsipielt spørsmål, men som også bør avgjøres demokratisk.

Det er helt klart at det er en typisk norsk og pragmatisk løsning at det er fellesrådene som står for gravferdsadministrasjonen. Samtidig så er det ikke slik at dette nødvendigvis er den beste løsningen. Særlig ikke i et stadig mer mangfoldig samfunn. I Bergen er det bare 72 prosent av befolkningen som er medlemmer av den norske kirke.

På landsbasis ser vi at det bare er 38 prosent som tror på Gud og vi ser at tallene for kristen dåp, gravferd, konfirmasjon og vigsel er synkende, også i Bergen og Hordaland. NRK varsler også om at stadig flere ønsker ikke-kirkelige gravferder. Da er det ikke lenger gitt at en løsning hvor det største trossamfunnet håndterer dette er den beste løsningen.

Stormoen, du skriver også at det er bedre at en stor aktør håndterer dette fremfor mange små. Men det er slik i dag at det er mange små aktører som håndterer dette. De kirkelige fellesrådene er knapt større enn kommunene. Så det argumentet holder rett og slett ikke all den tid det også i dag er små enheter som gjør dette arbeidet.

Dette er arbeid som kommunene eller interkommunale selskaper ville klart å håndtere i helt fint i dag. Noe annet er mistillit til de kommunalt ansatte… (At det mest sannsynlig ville vært de samme ansatte etter en virksomhetsoverdragelse er også et poeng i dette.)

Det er dessverre en del sider ved dine uttalelser, Helge, som må korrigeres. Det finnes ikke egne gravplasser for ikke-troende. Det er heller ikke slik at verken kommunene eller de kirkelige fellesrådene kappes om å bygge flest eller best livssynsnøytrale seremonirom. I hele Hordaland finnes det kun to livssynsnøytrale og egnede seremonirom. De ligger i Bergen sentrum og rommer 50 og 150 mennesker hver seg. For større begravelser så er det rett og slett ikke noe egnet lokale i hele fylket for en slik begravelse.

Bare i Bergen finnes det over 40 lokaler som egner seg for kirkelige begravelser. Regner vi med Hordaland så stiger tallet drastisk. Men fremdeles er det slik at alle de som bor i Åsane, Fana og Fyllingsdalen må inn til Bergen sentrum for å kunne gjennomføre begravelser i egnede livssynsnøytrale seremonirom. Det samme gjelder for alle andre beboere i hele Hordaland.

Jeg har dessverre ikke klart å finne oppdaterte undersøkelser, men Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) gjennomførte høsten 2003 en spørreundersøkelse om gravferd blant 188 kirkelige fellesråd. Rapporten konkluderte med at mange kirkelige fellesråd ikke var godt nok forberedt til å bistå ved begravelser av personer som ikke er medlem av Den norske kirke. Det er forhåpentligvis blitt bedre, men det viser også at fellesrådene ikke nødvendigvis håndterer dette på beste måte for de av befolkningen som ikke tilhører den norske kirke.

At flertallet, som er (passive) medlemmer av den norske kirke ville føle seg fornøyd med den nåværende ordningen er derfor ikke spesielt overbevisende. Et demokratis vellykkethet kan best måles i hvordan de håndterer ”de andre” i samfunnet. Derfor er det å basere dette valget på en hypotetisk spørreundersøkelse ikke spesielt gunstig.

Så ja, byråd, du kan ha rett i at mange nok ville sagt ja til å beholde fellesrådene som ansvarlige for dette. Men for å være helt ærlig, de fleste ville nok ikke brydd seg en tøddel. Deltagelsen i kirkevalgene viser dette. For de av oss som derimot ikke er en del av Den norske kirke derimot så betyr dette noe.

_{Dette debattinnlegget ble trykket i Bergensavisen 08.08.2015 med samme tittel. Innlegget er et svar på Helge Stormoens debattinnlegg fra 19. juli. Dette var igjen et svar på mitt debattinnlegg fra 12. juli.}