Hans Hodne skriver at hans opprinnelige innlegg ikke handlet om fritaksretten. Det er en presisering jeg er glad for. Samtidig er det vanskelig å lese den første teksten uten å sitte igjen med nettopp fritaksordningen som hovedtema. Fritak omtales tolv ganger, fritaksretten brukes som sentralt argument, og store deler av teksten handler om hvem som kan få fritak og hvorfor.
Derfor er jeg glad for at Hodne nå tydeliggjør noe som var langt mindre synlig i den første kronikken. Fritaksretten er ikke ubegrenset. Den gir ikke foreldre kontroll over skolens undervisningsinnhold, og den gir ikke rett til fritak fra kompetansemål eller kunnskap skolen er satt til å formidle. Det er et viktig utgangspunkt for en opplyst debatt.
Det er samtidig nødvendig å informere godt om fritaksordningen når man omtaler den. Ordningen med livssynsbegrunnede fritak er såpass ukjent og misforstått at det er nødvendig å forklare den stort sett hver gang.
Jeg er også enig med Hodne i at skolen og myndighetene skal møte religiøse minoriteter med respekt. Det er en grunnleggende forpliktelse i en demokratisk og pluralistisk skole. Derimot har jeg ikke uttalt meg om hvordan Hodne forstår fritaksordningen, selv om jeg leser at han antar noe annet. Potensielt en stråmann vi kan legge vekk. Det jeg har utttalt meg om er hans fremstilling av fritaksordningen som jeg mente og fremdeles mener det var riktig å korrigere.
Lærdommen fra KRL-saken er viktig, men Kjeldsen-saken er også viktig i denne sammenhengen, når man der så at kristne foreldre saksøkte Danmark fordi de ikke ville akseptere seksualitetsundervisning for sine barn og at de ikke fikk fritak for dette. Det fikk de ikke gehør for.
Samtidig er jeg enig med Hodne i at vi antagelig står nærmere hverandre enn hva man skulle tro. Jeg er også skeptisk til seremonipregede markeringer av pride i skolen, på linje med at jeg er skeptisk til skolegudstjenester. Det er nok samtidig i liten grad grunn for foreldrene Hodne har snakket med å være redd for det. Ettersom det nok i liten grad er det det handler om når skolen på ulike måter har undervisning om kjønn-, seksualitet-, identitet-, og mangfold. Selv i juni.
Innlegget ble publisert av Vårt Land den 25. Juni 2026 under samme tittel.
Christian Lomsdalen er ph.d-stipendiat ved Universitetet i Bergen etter mange år i den videregående skolen som lektor. Ved siden av dette lager han podkast og leder Human-Etisk Forbund. Du finner han også på podkastene Tanketrigger, Frokostkaffen, og PedsexPod. Han er førstegenerasjons bergenser, far og bonusfar til fire, og alltid engasjert. Ateist, feminist og humanist.