Ved gjennomføringen av en fremvisning fra Den kulturelle skolesekken ble det ved Kviteseid skule opprettet et alternativt opplegg etter at noen foresatte meldte fritaksønske med bakgrunn i den skeive tematikken i stykket. Jeg forstår at det kan provosere, men det ser ut til at rektor har gjort alt etter boken.
Med utgangspunkt i mediedekningen, her i Blikk, men også i Varden og Vest-Telemark blad, så skisseres det opp en situasjon hvor skolen har takket ja til et teaterstykke som kan sies å ha en skeiv tematikk. Dette er en tematikk som det er helt riktig å trekke inn i skolen og som er godt begrunnet i læreplanene, også for dette alderstrinnet. Etter informasjon til de foresatte så har rektor/skolen/lærerne mottatt telefoner med ønske om fritak fra denne aktiviteten, noe som har blitt innvilget, og som det har blitt informert om til de foresatte på trinnene at er en mulighet. Dette reageres det på.
Før det er mulig å si noe om hva fritaksretten gir rom for så er det nødvendig å si noe om hvordan fritaksretten i norsk skole fungerer. For dette er komplisert.
Fritaksretten i grunnskolen gir foreldre, og elever over 15 år, en mulighet til å la elever få slippe å delta i opplæringsaktiviteter «som dei ut frå eigen religion eller eige livssyn opplever som utøving av ein annan religion eller tilslutning til eit anna livssyn, eller som dei på same grunnlag opplever som støytande eller krenkjande» (Opplæringsloven §2-3a). Det betyr likevel ikke at det er fritt frem for å plukke og velge i skolen. Fritaksretten er todelt. Den er ubegrenset siden den gjelder for hele grunnskolen, samtidig som den er begrenset gjennom at eleven ikke kan fritas fra opplæring i fagstoff begrunnet i læreplanmålene i de ulike fagene.
Det kan ikkje krevjast fritak frå opplæring om kunnskapsinnhaldet i dei ulike emna i læreplanen. (Opplæringsloven §2-3a)
Det kan på tross av denne begrensningen innvilges at eleven får undervisningen på en annen måte enn resten av elevene gjennom et alternativt undervisningsopplegg. Det er med andre ord ikke sånn at foreldrene må akseptere en bestemt undervisningsmetode selv om de må tåle at deres barn får undervisning i et tema som de oppfatter som problematisk. Fritaksretten fungerer slik at når det gis fritak fra ulike undervisningsaktiviteter, må eleven da få den samme opplæringen og kunnskapen gjennom et alternativt, men likeverdig, undervisningsopplegg.
Bakgrunnen for fritaksretten i grunnskolen er å balansere det at Norge har en offentlig fellesskole hvor de fleste av elevene går, samtidig som skolen har et obligatorisk religionsfag for alle elevene: Fritaksretten er historisk knyttet til religionsfaget, og har i ulike former vært en del av norsk skole siden religionsfaget var et konfesjonelt kristendomsfag, men fritaksretten gjelder i dag for alle fag og situasjoner.
Loven setter med andre ord opp noen rammer, som viser til forventet kompetanse slik det er definert i læreplanene. Kjønns-, seksualitets-, og identitets-mangfold, og respekt og likestilling for dette, finner vi som tematikk og læreplanmål på ulike nivåer i norsk skole. Fra formålsparagrafen i Opplæringsloven (§1-1) til læreplanens overordnede del og de tverrfaglige temaene, til kompetansemålene i læreplanen for enkeltfag. Det er med andre ord ikke mulighet til å få fritak fra denne tematikken. Dette er sammenlignbart med at det ikke er mulig å få fritak fra å lære om kristendom, islam, eller bibelen i norsk skole. Det er derimot mulighet for å få fritak fra ulike aktiviteter i skolen, som for eksempel fagekskursjoner til hellige hus, skolegudstjenester, yoga i kroppsøving, eller deltagelse i pridetog. Jeg mistenker likevel at det er relativt få skoler som har elevene som deltagere i pridetog, i motsetning til de rundt 80% av norske skoler som praktiserer gudstjenester i skoletiden. Det er heller ikke nødvendig å delta på et teaterstykke, tegne regnebueflagg eller Jesus for å lære om mangfold eller kristendom.
Samtidig er det viktig at alle parter har tunget litt mer rett i munnen når det kommer til disse sakene. Tidligere i år var det så som så med responsene som ble gitt når det kom en del ferdigskrevne fritaksønsker fra ulike konservative kristne og muslimske grupper rundt omkring. Nyanseforskjellene her er avgjørende, og da er det viktig at skoleledere og politikere er tydelige og nøyaktige i det de forteller. Her har Arild Bentsen og Odd-Arne Thorbjørnsen ved skolen heldigvis vært tydelige og gode.
Samtidig er det et poeng å formidle at skolen sammenligner dette med fritak fra skolegudstjenester. Det er på mange måter riktig. Samtidig har skolegudstjenestene et eget regelsett som er noe strengere enn ellers. Blant annet skal det alternative opplegget være klart allerede før utsendelse av invitasjon til skolegudstjeneste. Det slipper man heldigvis med andre fritakstilfeller, hvor dette organiseres når det er behov for det. Det ville med andre ord vært underlig om Kviteseid skule hadde allerede planlagt et slikt alternativt opplegg, noe som ville sendt ganske uheldige signaler. Dette gjorde skolen heldigvis ikke. Jeg satser derimot på at dette er på plass om de har skolegudstjenester på planen før jul.
Jeg har forståelse for at slike fritaksønsker og innvilgelser provoserer foreldre, skeive, og forså vidt også lærere. Det sender også noen signaler som kan være uheldige, og som det er viktig at skolen har lagt et godt grunnlag for å motvirke på forhånd. Det er viktig at elevene får en god undervisning på dette området. Det kan jo heller ikke være slik at dette er den eneste kjønns-, seksualitets-, identitets- og mangfoldsundervisningen som disse elevene mottar i løpet av sin tid på denne skolen. Dette bør mer være glasuren på en allerede god og saftig kake.
Norsk skole skal ivareta mange ulike perspektiver, lovreguleringer, og menneskerettslige forpliktelser. En del av dette er at foreldrenes og elevenes menneskerettigheter skal ivaretas som en del av skolens virksomhet. Med mange hundre ulike slike rettighetshavere på hver skole er dette komplisert, men desto viktigere at ivaretas. Da er fritaksretten, sammen med godt skole-hjem-samarbeid, en viktig del av den balansegangen.
Kronikken ble publisert i Blikk den 01.11.2023 under samme tittel.
Christian Lomsdalen er ph.d-stipendiat ved Universitetet i Bergen etter mange år i den videregående skolen som lektor. Ved siden av dette lager han podkast og leder Human-Etisk Forbund. Du finner han også på podkastene Tanketrigger, Frokostkaffen, og PedsexPod. Han er førstegenerasjons bergenser, far og bonusfar til fire, og alltid engasjert. Ateist, feminist og humanist.