NRK har mer å rydde opp i

NRK har med stort alvor ryddet opp etter «Bamsegutt»-saken, men statskanalen har fortsatt ett område der presseetiske argumenter faller på steingrunn.

Etter at NRK nylig tråkket i den presseetiske salaten i «Bamsegutt»-saken, har de lagt seg flat og forsikret at de tar de tar presseetikken på det største alvor.

Det er imidlertid litt underlig å høre NRKs utsendinger ydmykt forsikre hvor høyt de setter presseetiske prinsipper om uavhengighet og integritet, når vi samtidig vet at det finnes et område der tilsvarende argumentasjon faller på steingrunn. Gang på gang.

Her er det mye å ta av, men for ikke å bli for tilbakeskuende og omfattende kan vi ta to eksempler fra nyere tid. Det første fra 2016. Saken gjaldt en profilert NRK-journalist som hadde holdt en rekke radiotaler på NRK P1 med følgende sluttord: «Herren velsigne deg og bevare deg! Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig! Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred!»

Kritikken baserte seg på samme presseetiske prinsipper som i den ferske «Bamsegutt»-saken, og ble meldt inn til Kringkastingsrådet. Men NRK slapp å legge seg flat. Statskanalen fikk full støtte. Ikke bare var det enighet om at religiøse velsignelser fra profilerte NRK-journalister var klart innenfor. Det var også bred enighet om at kristne programmer som dette er en viktig del av NRKs samfunnsoppdrag.

Daværende kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen viste til NRK-plakatens formulering om at NRK skal «gjenspeile Norges religiøse arv og mangfold», og framholdt at denne formuleringen nærmest forplikter NRK til å sende kristenforkynnende programmer.

Så kan vi hoppe til 2021. Igjen var den kristne andakten tema i Kringkastingsrådet, men denne gangen med et litt annet fortegn. Nå var det duket for indrekristelig, teologisk debatt. Noen hadde klaget på at feil ord hadde blitt brukt om Gud i andakten, og dette ble det sekulære og bredt sammensatte Kringkastingsrådet invitert til å mene noe om.

NRKs daværende programsjef var invitert til å innlede om saken. Hun satte i gang med en slags teologisk diskusjon om hvordan man bør omtale Gud i andakter, og gjorde det klart at NRK bruker redaktøransvaret til å styre hvilke ord som brukes. Vi fikk også vite hvor viktig andakten er for NRK, og hvor stor vekt de legger på at det kristne budskapet skal være forståelig og relevant for alle. NRK ga inntrykk av å fungere som en slags kristen tilsynsmyndighet med klare synspunkter i omstridte indrekirkelige spørsmål.

Heldigvis var det litt mer kritiske stemmer i Kringkastingsrådet denne gangen, og det ble lovet en bredere gjennomgang av NRKs religiøse programmer senere. Den kom i september 2022, men med få konkrete resultater dessverre. Det ble mye diskusjon om grenseoppgangene mellom religion og kultur, og ros av programmet «Festen etter fasten» som markerer en muslimsk festtradisjon på en ikke-forkynnende måte.

Vi er enige i at «Festen etter fasten» er et flott program, på samme måte som «Kvelden før kvelden» på lillejulaften er det. Men å gjøre et stort nummer ut av dette blir en avledningsmanøver.

Siste nytt er at NRK har flyttet andakten til nisjekanalen P1+, med begrunnelse om at andakten ikke samler like mange lyttere som før. Det er fint og forståelig, men vi skulle ønske at NRK også kunne ta stilling til et par litt mer prinsipielle spørsmål:

• Bør NRK sende religiøs forkynnelse?
• Er det greit at NRK har sendeflater hvor det er et kristent monopol? Som ukentlige tv-sendte gudstjenester og morgenandaktene på NRK P1+?
• Hvordan harmonerer det med de presseetiske idealene å forkynne bare én utvalgt religion i disse programmene?

For det er ikke «Festen etter fasten» eller noen av de andre fine livssynsrelaterte programmene på NRK som er motsvaret til å sende kristenforkynnende andakter og direktesendte tv-gudstjenester fra landets kirker hver søndag. Motsvaret ville ha vært oppbyggelig radiotale fra en imam med muslimsk bønn hver dag og direktesendt fredagsbønn fra moskeen på tv hver uke.

I fjor ble NRK-plakaten revidert, og vi i Human-Etisk Forbund foreslo en endring. Siden NRK framstiller det som om plakatens formulering om å «gjenspeile Norges religiøse arv og mangfold av livssyn og religion» (§18) nærmest forplikter dem til å sende kristenforkynnende programmer, så foreslo vi at det burde presiseres i paragrafen at denne gjenspeilingen må foregå på en ikke-forkynnende måte.

Ikke minst fordi en annen paragraf i NRK-plakaten, §29, er tydelig på at NRK skal «verne om sin integritet og troverdighet» for å kunne opptre fritt og uavhengig av ulike interessegrupper. Som jo kristne trossamfunn må kunne sies å være.

Presiseringsforslaget vårt ble ikke tatt til følge, men det er fornuftig, nødvendig og gjelder fortsatt. Det er på høy tid at de presseetiske prinsippene som felte «Bamsegutt»-dokumentaren snart begynner å gjelde for alt NRK produserer. Og ikke bare nesten alt.

Christian Lomsdalen, styreleder Human-Etisk Forbund
Even Gran, seniorrådgiver Human-Etisk Forbund

^{Innlegget ble publisert hos Medier24 den 18.12.2023 under samme tittel.}