Vårt Lands stråmanns-stall

Stadig flere skoler og kommuner dropper forkynnende skolegudstjenester og bruker heller tiden på arrangementer som samler alle elevene. Det opprører Vårt Lands lederskribent 19. desember.

Kommunene Ås og Hamar er blant de som har preget årets versjon av debatten. Men disse er ikke alene. I hele 31 kommuner arrangeres det ingen skolegudstjenester. I andre kommuner er det ikke alle skoler som har tilbud om gudstjenenester i skoletiden. En fersk undersøkelse viser at ca. 80% av grunnskolene i landet har skolegudstjenester. 

Vårt Lands lederartikkel henger fast i fjorårets versjon av denne debatten, og kritiserer Human-Etisk Forbund for å ta feil «når de sier at disse gudstjenestene strider loven». Dette har vi ikke sagt i år, etter at Stortinget i januar 2025 avklarte at forkynnelsesforbudet ikke gjelder for skolegudstjenestene. Vi er uenig i Stortingets normative vurdering av hvordan det burde være, men forholder oss likevel til at lovgivers tolkning av loven er gjeldende rettspraksis.

Vårt Land skriver at kristen forkynnelse er bra, fordi det er på linje med annen verdiformidling i skolen: «Ta på jakke, det er kaldt! Stem ved valg, det er vår plikt. Vær snill med medelevene.» Underforstått er det tilsvarende budskapet til elevene at de må: «Delta på gudstjeneste i Den norske kirke, for kirken har den rette tro!» Det er vel nettopp her uenigheten oppstår. For oss blir dette budskapet like feil som at skolen skulle oppfordre elevene til å stemme på Arbeiderpartiet, bare fordi sosialdemokratiet har formet så mye av kulturen i Norge.

Human-Etisk Forbund er ingen mostander av kunnskap om religion, kultur og tradisjoner. Vi heier på studiebesøk til tro- og livssynssamfunn. Men vi skiller mellom religionsundervisning og religionsutøvelse. Det gjør også skolene. Allerede nå er det sånn at ca. en tredjedel av grunnskoleelevene ikke deltar på skolegudstjenester, ifølge Den norske kirkes egne rapporteringer. Disse elevene må skolene uansett gi den kulturelle innsikten som Vårt Land er så opptatt av. Dette viser at deltakelse på gudstjeneste ikke er noen forutsetning for å lære om levende tro, høytidsspråket eller julens mangfoldige opprinnelse.

Jula gir skolene en gyllen anledning til å samle elevene heller enn å splitte dem. Flere skoler og kommuner kommer til å bygge nye, inkluderende tradisjoner i årene som kommer. Det er positivt! Så får Vårt Land sitte fast i sitt foreldede forsvar for Den norske kirkes privilegerte tilgang på skolene som misjonsmark.

^{Innlegget ble publisert hos Vårt Land den 23. desember 2025 under samme tittel.}