Skolen blir viktig når vi etter angrepet i Oslo i sommer skal sørge for at alle nordmenn kan leve i tråd med hvem de er, uten skam og redsel. Da er det nødvendig med god og faglig kompetanse.
Angrepet 25. juni viste så alt for tydelig noe av det hatet som rammer skeive i vårt samfunn. Dessverre er dette bare toppen av et isfjell vi har sett så alt for tydelig i mediebildet i forkant av årets pridemarkeringer. Retorikken var i år preget av en aggresjon og giftighet vi ikke har sett på mange år. Uendelige varianter av “de får jo lov å elske hvem de vil, kan det være nødvendig å mase så mye da?” preget debatten.
Vi har også sett en annen, og mer aggressiv debatt. En debatt der grove anklager er blitt rettet mot LHBT-folk generelt, og deres organisasjoner spesielt. Påstandene har flommet om at Pride og Foreningen FRI egentlig arbeider for å få barn og unge til å tvile på sin kjønnsidentitet. Om at undervisning om legnings- og kjønnsmangfold rettet mot lærere og barnehageansatte, egentlig er propaganda rettet mot barn. Og om at Pride er en måned-lang kontinuerlig, dekadent eksess, som barn vil ta skade av å se et glimt av.
På mange måter blir spørsmålet da hva som blir skolens rolle i dette. Formålsparagrafen sammen med læreplanenes elementer som seksualitetsundervisning og livsmestring danner en tydelig plattform som det er viktig at nå tas på alvor. Samtidig er det bare et fåtall med lærere rundt omkring som har fagkompetanse på seksuell helse, seksualitetsundervisning, kjønnsidentitet, og så videre. Kompetansen som elevene sitter igjen med etter en god undervisning om disse temaene er derimot livsviktige hvis vi skal ta elever generelt, men kanskje særlig skeive elever på alvor. Seksualitetsundervisning handler ikke bare om hvordan man blir gravid og hvordan man unngår kjønnssykdommer, men handler også om følelser, hvordan vi aksepterer andre som er forskjellige fra oss selv, forståelse for samtykkekompetanse, og ikke minst at en lærer mer om det store mangfoldet som eksisterer når det kommer til kjønn, seksualitet, og identitet.
Her ligger mine oppfordringer til deg som rektor for årene fremover:
- Gi flere lærer formell faglig kompetanse på seksualitetsundervisning.
Det har i løpet av de siste årene vokst frem noen fagmiljøer som tilbyr videreutdanning innen disse temaene. Det er derimot ikke nevneverdig dekket i lærerutdanningene rundt på de forskjellige institusjonene.
– Høgskolen i Innlandet tilbyr videreutdanning i identitet, kroppsbilde og seksuell helse i skole og barnehage.
– OsloMet tilbyr ulike emner innen seksuell helse og seksualitetsundervisning.
– Høgskolen i Østfold tilbyr videreutdanning i tiltak mot seksuelle overgrep mot barn - Gjør det å gjennomføre #UKE6 til et felles prosjekt for hele skolen
Det må settes av nok tid, ressurser, og vilje til at alle elevene sikres god, helhetlig, og gjennomgående seksualitetsundervisning. Det krever likevel tid og en støtte både fra ledelsen og kollegiet for å bli helhetlig for hele skolen. UKE6 er et opplegg som er mulig å bruke i denne sammenhengen, men ikke den eneste muligheten. - Sørg for å ta opp tema knyttet kjønn, identitet, og seksualitet i fellestiden
Formell faglig oppdatering vil ta tid å bygge opp når det ikke eksisterer på forhånd. Så i tillegg til å sende lærere på videreutdanning er det viktig at det også hentes inn faglige ressurser inn til fellestiden. Både for å bygge felles holdninger, men også for å sørge for at kompetansen når bredt ut i kollegiet. - Løft i kollegiet hvordan man underviser om og møter kontroversielle tema.
Det er ikke selvsagt hva som er et kontroversielt tema. Det er heller ikke selvsagt hvordan man underviser om slike tema eller hvordan en møter kontroversielle uttalelser fra elever. Det er derfor viktig at lærerne også utrustes i dette. Universitetet i Bergen har over flere år hatt en didaktisk videreutdanning i nettopp dette.
Holdnings- og kunnskapsbyggende arbeid i et samfunn tar tid, krever ressurser, og det krever aksept. Det krever også fagkompetanse hos de som skal være med å bygge dette. Skolens grunndokumenter og læreplaner legger allerede godt til rette for dette arbeidet. Da blir det viktig at rektorer landet rundt løfter fagkompetansen på sine lærerværelser.
Kronikken ble publisert av Utdanningsnytt 3. juli 2022 under samme tittel.
Christian Lomsdalen er ph.d-stipendiat ved Universitetet i Bergen etter mange år i den videregående skolen som lektor. Ved siden av dette lager han podkast og leder Human-Etisk Forbund. Du finner han også på podkastene Tanketrigger, Frokostkaffen, og PedsexPod. Han er førstegenerasjons bergenser, far og bonusfar til fire, og alltid engasjert. Ateist, feminist og humanist.