En livssynsinkluderende skole, endelig!

Når regjeringen nå presiserer at forbudet mot forkynnelse i skolen skal gjelde for hele opplæringen i skolen så er det svært gledelig. Endelig kan vi med alvor prate om en inkluderende fellesskole på livssynsfeltet.

Dette er en viktig presisering som har vært etterlengtet. Opplæringsloven har hatt forbud mot forkynnelse i KRLE-undervisningen tidligere, men elevene har ikke hatt samme vern mot forkynnelse i andre fag og resten av skolehverdagen. Nå skal dette gjelde all opplæring om religion og livssyn, uansett fag. Elevene i videregående sikres også gjennom forslagene en fritaksrett på religiøst, filosofisk og livssynsmessig grunnlag slik elevene har hatt i grunnskolen siden 2005. Det har vært etterspurt også i det religionsdidaktiske miljøet.

Tilbakemeldingene en regjering og statsråd får når man legger frem en ny opplæringslov vil alltid være en blandet. Mange vil nok lufte elementer de er uenige med og misfornøyde med. Derfor er det viktig å takke både denne og den forutgående regjeringen for ønsket om å sikre fellesskolen på denne måten. Dette er gode nyheter for alle elever i den norske fellesskolen. Det er viktig at dette følges opp slik at skolen kan være en trygg og inkluderende felleskapsarena uansett hva du eller foreldrene dine tror på.

Nesten 7 av 10 mener at det ikke bør være religiøs forkynnelse i offentlige skoler i Norge. Det viste en undersøkelse Kantar utførte i 2022 for Human-Etisk Forbund. De yngste er mest negative. Det er også blant de yngste vi finner de største endringene i det norske livssynslandsskapet, med en klar endring i antallet som for eksempel rapporterer å ha en tro på en gud eller som opplever at det er det sekulære humanistiske livssynet som står nærmest deres eget livssyn.

Vi i Human-Etisk Forbund har lenge arbeidet for en livssynsåpen skole, med god og mangfoldig undervisning om religioner og livssyn, filosofi og etikk. Vi heier på faglige ekskursjoner til, og besøk fra, ulike tros- og livssynssamfunn. Dette er gode metoder for å oppnå faglig kompetanse om religioner og livssyn. Det er likevel viktig at dette har et faglig fokus, og ikke er ment å skulle forkynne trosinnholdet til de ulike tros- og livssynssamfunnene. I et åpent og inkluderende samfunn er det helt grunnleggende at barna i fellesskolen får frihet til å velge selv hva de vil tro på, uten å bli påvirket til en bestemt tro.

Gjennom våre konfirmasjonskurs var faktisk Human-Etisk Forbund de første i Norge som underviste ungdom om andre religioner enn kristendommen. Heldigvis fulgte fellesskolen etter, men det har vært en lang kamp mot at skolene påvirker elevene til én bestemt tro. Nå må forbudet etterleves slik at alle elever kan føle seg inkludert i den norske fellesskolen framover.

Det er også symbolsk viktig at KRLE ikke lenger har en egen lovparagraf, men at den har blitt erstattet med en paragraf som handler all undervisning relatert til religioner og livssyn. Dette understreker at KRLE er et ordinært skolefag. Det er ingen andre fag som har hatt egne paragrafer i loven. Endringene som jeg nå har berømmet betyr likevel ikke at Human-Etisk Forbund nå er fornøyd med KRLE-fagets bestemmelser med tanke på navn og timefordelingen, men den kampen kan vi ta igjen i morgen. Nå er det tid for å juble, og se frem til Stortingets behandling av lovforslaget. Vi forventer at også Stortinget følger opp regjeringens forslag, med tanke på at et klart flertall av partiene på Stortinget har vært med på å legge frem de samme forslagene.

Det livssynsåpne samfunnet har vært et ledende ideal for tros- og livssynspolitikken i Norge de siste ti årene. Dette farger også forslaget til ny opplæringslov. Samtidig er dette et ideal som det tar tid og hardt arbeid å gjøre til en realitet. Med forslagene som ligger i dette lovforslaget er vi kommet et langt skritt nærmere å oppnå dette i skolen.

^{Innlegget ble publisert i Utdanningsnytt 25.03.2023 under samme tittel.}