Den siste tiden har Vårt Land skrevet om tre tilfeller av kritikkverdige forhold i kristen-Norge som Human-Etisk Forbund (HEF) har tatt opp med myndighetene. Selv om vi finner faktiske feil, mener Vårt Lands lederskribent at HEF virker fordomsfulle og burde prioritere noe annet.
I lederartikkelen gir Vårt Land oss honnør for innsatsen for barn og unges selvstendige rettigheter og trosfrihet, og det takker vi for. Vi er også glade for at vi ba myndighetene se nærmere på Innherred kristne skole, for Utdanningsdirektoratets tilsyn avdekket langt dårligere forhold ved den skolen enn de innledende medieoppslagene avslørte. Vi håper det ikke står like ille til ved søsterskolene som driver på samme godkjenning som skandaleskolen i Trøndelag. Hvis driften er god har skolene alt å vinne på tilsyn. At mistanken dessverre smitter skyldes Innherred kristne skole, ikke HEF.
Vårt Lands omtale får imidlertid disse sakene til å fremstå som langt større enn de er. Sannheten som Vårt Lands journalister kjenner er at to av sakene, de om trosopplæring på SFO og bekymringsmelding om privatskoler, kun består av noen få, korte eposter fra HEF med spørsmål eller anbefalinger til myndighetene. De er ikke spesielt høyt prioritert i vårt arbeid. Den såkalte tilhørig-saken er derimot høyt prioritert, noe som skyldes at kirkens personvernbrudd berørte flere hundre tusen mennesker og dessuten førte til inntektstap på flere millioner kroner for tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke. Fremdeles er det bare andre enn kirken som har måttet betale regningen for kirkens lovstridige tvangsregistrering av udøpte barn, mens kirken selv har sluppet unna med et litt strengt brev de kunne plassere i en arkivskuff.
I sitt tabloide format maler Vårt Land på denne bakgrunn et bilde med HEF i rollen som trollet som lukter kristenmannsblod. Den mer kjedelige sannheten er at de etablerte livssyns-ordningene i Norge som oftest består av at kristne personer eller organisasjoner har særgoder av historiske årsaker. I vårt arbeid for en likebehandlende stat i et livssynsåpent samfunn er det mye oftere kristne enn andre religiøse som nyter godt av spesielle privilegier eller har etablerte institusjoner. Det gjør at det oftere dukker opp «HEF mot kristne»-saker enn «HEF mot andre».
De største ressursene bruker HEF på utviklingen og utvidelse av de stadig mer populære humanistiske seremoniene, og en ny satsning på humanistisk livsveiledning som supplerer institusjonsprestene. Når vi av og til fremstår som «vaktbikkje for kristen-Norge» skyldes det heller rollen vår som en slags “fagforening” for humanister som opplever brudd på rettigheter, respekt og likebehandling. Paradokset er jo at Vårt Land elsker saker med slik vinkling, samtidig som avisa, samme dag som den HEF-kritiske lederartikkelen publiseres, prioriterer vekk omtale av et stort møte som Mellomkirkelig råd for Den norske kirke arrangerte sammen med HEF.
Vi har forståelse for at Vårt Land må prioritere innhold som genererer inntekter, men er det ikke i det minste pressens oppgave å kritisk ettergå myndighetene?
Vårt Land anbefaler tilsynelatende HEF å slå seg til ro når myndighetene eller f.eks. kristne skoler selv vil avslutte en sak. Gang på gang har vi jo fått bekreftet at det kun tjener de som bryter regelverk eller vil beholde særgoder. Hvis HEF opp gjennom historien hadde fulgt rådet om å slå seg til ro med tingenes tilstand, er det grunn til å tro at kommunehelsetjenesten fremdeles ikke hadde fått gjøre jobben sin i kontakt med elevene på Innherred kristne skole, og at Norge fremdeles hadde hatt en omfattende statskirkeordning (som i Danmark).
Det er mye som gjenstår før stat og kirke er skilt. Human-Etisk Forbunds oppdrag er å være til stede i våre medlemmers liv og styrke menneskerettighetene i et livssynsåpent samfunn der alle mennesker har frihet til å bestemme selv. Hvis veien til dette målet gjør at vi må tråkke på noen såre tær vil nok avisen få både smått og stort å skrive om også i årene som kommer.
Innlegget ble publisert av Vårt Land 14.10.2023 under samme tittel.
Christian Lomsdalen er ph.d-stipendiat ved Universitetet i Bergen etter mange år i den videregående skolen som lektor. Ved siden av dette lager han podkast og leder Human-Etisk Forbund. Du finner han også på podkastene Tanketrigger, Frokostkaffen, og PedsexPod. Han er førstegenerasjons bergenser, far og bonusfar til fire, og alltid engasjert. Ateist, feminist og humanist.