Fritak fra aktiviteter, men ikke kunnskap om mangfold og religion

Ved gjennomføringen av en fremvisning fra Den kulturelle skolesekken ble det ved Kviteseid skule opprettet et alternativt opplegg etter at noen foresatte meldte fritaksønske med bakgrunn i den skeive tematikken i stykket. Jeg forstår at det kan provosere, men det ser ut til at rektor har gjort alt etter boken.

Fortsett å lese «Fritak fra aktiviteter, men ikke kunnskap om mangfold og religion»

Humanistisk gravferd

Arbeidet med å utarbeide et sekulært humanistisk gravferdstilbud begynte allerede før Human-Etisk Forbund (HEF) ble stiftet. Sentrale figurer i det kommende forbundet hadde lenge gått med tanker om å gjennomføre gravferder utenfor kirkens rammer. Men frem til 1969 var det faktisk forbudt å gravlegge medlemmer av Den norske Kirke (DNK) uten kirkelig medvirkning. Frem til 1969 rettet HEF sin oppmerksomhet hovedsakelig på å informere om at kirkens bidrag kunne minimeres, fremfor å få folk til å melde seg ut. Den rådende ideen i forbundet var lenge at borgerlig gravferd burde være et offentlig tilbud: Stat eller kommune burde kunne stille offentlige funksjonærer til å gjennomføre slike seremonier. Som en del av denne diskusjonen ble også mangelen på egnede, livssynsnøytrale seremonirom problematisert. Samtidig var det mange i forbundet som arbeidet med utvikling av ressurser som kunne brukes i borgerlige gravferder. Arnulf Øverland hadde blant annet laget tekster, dikt og forslag til mulige sekulære gravfersritualer allerede i 1940.

Fortsett å lese «Humanistisk gravferd»

Er Human-Etisk Forbund troll eller tillitsperson?

Den siste tiden har Vårt Land skrevet om tre tilfeller av kritikkverdige forhold i kristen-Norge som Human-Etisk Forbund (HEF) har tatt opp med myndighetene. Selv om vi finner faktiske feil, mener Vårt Lands lederskribent at HEF virker fordomsfulle og burde prioritere noe annet.

Fortsett å lese «Er Human-Etisk Forbund troll eller tillitsperson?»

2030: Fra felles religion til felles verdier?

Vi er i gang med feiringen av Nasjonaljubileet 2030. Markeringen skal synliggjøre at Norge er et folkefellesskap tuftet på felles arv, verdier og identitet. Men finnes det et slikt felles grunnlag?

Fortsett å lese «2030: Fra felles religion til felles verdier?»

Gratulerer til Kirken for et vellykket digitalt valg

Det er gledelig å se at de digitale valgordningene til Den norske kirke har fungert såpass godt som de har gjort. Jeg håper at dette betyr at kirkens interne medlemsavstemninger løsrives fra offentlige valg.

Fortsett å lese «Gratulerer til Kirken for et vellykket digitalt valg»

De nordiske humanistorganisasjonene fordømmer det danske forslaget om å gjeninnføre en blasfemiparagraf på det sterkeste. 

I en rekke land brukes eksistensen av europeiske blasfemilover til å legitimere egne lover mot blasfemi. Lover som brukes aktivt til å sende folk i fengsel – eller dømmes til døden – for helt legitim religionskritikk. Eller til og med bare for å være annerledes- og ikke-troende.

Fortsett å lese «De nordiske humanistorganisasjonene fordømmer det danske forslaget om å gjeninnføre en blasfemiparagraf på det sterkeste. »

Å kjempe for skolegudstjenester og bibelutdeling i skolen er å kjempe en ideologisk kamp i skolen

Joel Ystebø og Kristelig Folkeparti i Bergen har skapt furore over formuleringene sine knyttet til abort. Litt mer skjult er det at de ønsker å gjøre skolen til en stridsarena for verdier. Ved å kreve skolegudstjenester og bibelutdeling i Bergensskolen. Det er synd, og en kommune har heller ikke mulighet til å innføre bestemmelser på tvers av Utdanningsdirektoratets føringer.

Fortsett å lese «Å kjempe for skolegudstjenester og bibelutdeling i skolen er å kjempe en ideologisk kamp i skolen»

Et trinn til på lønnsstigen i skolen – førstelektor?

Det sies at kunnskap er makt. At evnen til å tilegne seg kunnskap og forståelse er en av de mest verdifulle ferdighetene vi mennesker kan ha. Men i Norges skolesystem synes det som om det er en grense for hvor mye kunnskap en lærer skal verdsettes for. Etter å ha oppnådd stillingen som lektor med tilleggsutdanning, gir ytterligere studier knapt noen finansiell uttelling. Dette er både problematisk og ikke egnet for å øke motivasjonen for at lærere skal ønske å forfølge videre faglig vekst.

Fortsett å lese «Et trinn til på lønnsstigen i skolen – førstelektor?»

Å gi fritak for undervisning om Pride er i strid med opplæringsloven

Det er mulig å få fritak fra pridetog og gudstjenester i skolen, men det er ikke mulig å få fritak fra kunnskap om kristendom eller kjønns-, seksualitets-, og identitets-mangfold, og respekt og likestilling for dette.

Fortsett å lese «Å gi fritak for undervisning om Pride er i strid med opplæringsloven»

Fritak fra pridetog og gudstjenester, men ikke kunnskap om mangfold og religion

Denne våren har det i noen kristne og muslimske miljøer krav om fritak fra pride i skolen. Også i Kristiansand. I realiteten krever disse foresatte at deres barn ikke deltar i undervisning og aktiviteter knyttet til kjønns-, seksualitets- og identitetsmangfold. Det er ikke en mulighet i dagens Opplæringslov. Elever skal ha mulighet til å slippe å gå i Pridetog, men de kan ikke få fritak fra kunnskapsinnholdet i læreplanene.

Fortsett å lese «Fritak fra pridetog og gudstjenester, men ikke kunnskap om mangfold og religion»